– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge, da han holdt innlegg på konferansen Havbruk 2024.

Fra scenen la Hauge frem løsninger for hvordan havbruknæringen kan kutte sine utslipp, og etablere seg som en sentral aktør i det grønne skiftet. Han oppfordret også næringen til å gjennomføre nødvendige tiltak og innovasjon som sikrer dem en sentral rolle i videreutviklingen av norsk bioøkonomi.

– Bellona tror mer mat og mer biomasse fra saltvann er en del av svaret på verdens utfordringer, men da må det produseres på en mest mulig bærekraftig måte, sa Hauge.

Norsk fôr en del av løsningen

Fôret som laksen spiser står for 75 prosent av næringens klimagassutslipper, og 92 prosent av fôrråvarene vi bruker i Norge er importert. Ved å satse på produksjon av norske fôrråvarer kan klimautslippene i havbrukssektoren reduseres betraktelig.

– En viktig oppgave for oss har vært å gjøre fiskefôr sexy, sa Hauge om hvor lite interesse norske politikere viste da Bellona begynte å sette søkelys på problemstillingen.

Gjennom råvareløftet har Bellona lykkes i å gjøre de folkevalgte mer oppmerksomme på utslippene fra fiskefôr. Det har resultert i regjeringens Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr.

– Skal et samfunnsoppdrag som dette lykkes, så vil det kreve et veldig bredt engasjement, sa Hauge, og oppfordret lytterne til å tenke på hvordan de selv kan bidra til samfunnsoppdraget.

Fra forurensing til bioressurs

Når verden skal gå fra en fossil økonomi til en bioøkonomi må vi tenke nytt om hva som er en ressurs. Det gjelder også i havet. I Norge produserer havbruknæringen store mengder slam som slippes ut i fjordene.

– Slam er en bioressurs vi ikke har råd til å kaste på havet. Så la oss legge bort debatten om vi skal samle opp slam. Det interessante er hvordan og til hva? Slam kan gi oss nyttig input til bioenergi, til gjødsel og til fôr, sa Hauge.

Han påpekte videre at det bare er et spørsmål om tid før det kommer krav eller insentiver fra det offentlige om å samle opp slammet fra merdene.

– Havbruknæringen gjør klokt i å ikke vente på politikerne, sa Hauge og oppfordret til tiltak.

Havbruk mer enn bare laks

– Globalt sett er lavtrofisk havbruk den største formen for havbruk. I Norge er det ikke en gang en liten promille, men det er ingen grunn til at det trenger å være sånn, sa Hauge.

Havbruk på de lavtrofiske artene nederst på næringskjeden, som tang og tare og skjell, kan potensielt gi oss store mengder mat, fôr, energi og biomasse. Gjøres det riktig, kan lavtrofisk havbruk også bidra til vannforbedring og økosystemtjenenster.

Men da må både næringen og dem som forvalter arealene utfordres til å tenke nytt.

– Skal du produsere lavtrofisk havbruk så konkurrerer du om areal med lakseprodusenter, og da er det ikke så vanskelig å vite hvem som vinner, sa Joakim Hauge og la til:

– Vi trenger at regjeringen kommer med et veikart for å utløse lavtrofiske bioressurser inn i den norske bioøkonomien.