Nyheter

Konsesjonssystemet er modent for endring

Publiseringsdato: 6. desember, 1999

Skrevet av: Alvhild Hedstein

Bellona har gjennom den såkalte kvikksølvskandalen påpekt Statens forurensningstilsyns inkonsekvente og sviktende konsesjonsgiving. Nå tar også Stortingets miljøkomité kvikksølvsaken på alvor, og ber om en gjennomgang av konsesjonssystemet.

Da Bellona i sommer rettet fokus mot de ulovlige kvikksølvutslipp fra de to mangansmelteverkene i Sauda og Porsgrunn, ble vi samtidig gjort oppmerksom på at Norges tredje smelteverk i Kvinsedal, Tinfos Øye, hadde fått tillatelse fra SFT til å slippe ut 100 kg kvikksølv til luft. En slik forskjellsbehandling av tre så og si tilsvarende bedrifter må være vanskelig å forsvare, selv for SFT. Tinfos Øye fikk i 1996 krav fra SFT om å installere kvikksølvrenseanlegg innen 1. januar 1997, noe som har blitt trenert med SFTs velsignelse, og frist for rensing ble satt til 1.juni 2001. Som kjent gikk Bellona til aksjon mot bedriften. Nå er byggingen av renseanlegget i full gang, og vil settes i drift i april år 2000.


Bellonas gjennomgang av saksdokumentene hos SFT, viser at SFT i for stor grad føyer seg etter bedriftenes egne ønsker, og dermed i mindre grad skjøtter det ansvaret Stortinget har pålagt etaten, som blant annet er nedfelt i forurensningslovens § 48, 2. ledd: «Forurensningsmyndighetene skal (…) arbeide for å motvirke forurensninger.» Forurensningsloven stadfester at enhver forurensning er ulovlig, med mindre myndighetene gir tillatelse til det, for eksempel gjennom utslippskonsesjoner. Bellona har anmeldt alle de tre smelteverkene for utslipp utover det de har hatt konsesjon til. Vi har også gått til det skritt å anmelde Statens forurensningstilsyn for medvirkning til forurensning, fordi SFT har vært klar over utslippene, og stilltiende akseptert disse.


SFT har i en redegjørelse til Miljøvernministeren den 30. august 1999 skrevet at utslippene ikke er ulovlige, fordi SFT har vært klar over utslippene, og fordi en utslippskonsesjon må ansees som en slags produksjonsprosesstillatelse. En slik tolkning av forurensningsloven vil føre til mange uklarheter, både for næringslivet og SFT selv. Blant annet kan man spørre seg om hvor store utslippsmengder som må til før stoffet skal reguleres, og hvor mye det er tillatt å slippe ut av stoffene som ikke eksplisitt er regulert i utslippskonsesjonen.


Nå har også Stortinget sett svakhetene knyttet til dagens konsesjonssystem, og i behandlingen av Miljøverndepartementets st. prp. nr. 1 (1999-2000), sluttet Stortinget seg til komiteens innstilling: «.. Flertallet mener at systemet med konsesjonsbehandling av utslipp har gitt positive resultater. Det er imidlertid avslørt svakheter ved dagens system. Det vises bl.a. til de problemstillingene miljøstiftelsen Bellona har reist knyttet til kvikksølvutslipp fra mangansmelteverkene. Flertallet mener det er behov for en gjennomgang av konsesjonssystemet for å effektivisere systemet og sikre større grad av likebehandling av bedrifter innenfor de ulike bransjene.»

Bellona kommer til å følge gjennomgangen med argusøyne, slik at systemet effektiviseres og blir i tråd med de krav og intensjoner som er hjemlet i forurensningsloven.