Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Publiseringsdato: 6. desember, 1999
Skrevet av: Alvhild Hedstein
Nyheter
Da Bellona i sommer rettet fokus mot de ulovlige kvikksølvutslipp fra de to mangansmelteverkene i Sauda og Porsgrunn, ble vi samtidig gjort oppmerksom på at Norges tredje smelteverk i Kvinsedal, Tinfos Øye, hadde fått tillatelse fra SFT til å slippe ut 100 kg kvikksølv til luft. En slik forskjellsbehandling av tre så og si tilsvarende bedrifter må være vanskelig å forsvare, selv for SFT. Tinfos Øye fikk i 1996 krav fra SFT om å installere kvikksølvrenseanlegg innen 1. januar 1997, noe som har blitt trenert med SFTs velsignelse, og frist for rensing ble satt til 1.juni 2001. Som kjent gikk Bellona til aksjon mot bedriften. Nå er byggingen av renseanlegget i full gang, og vil settes i drift i april år 2000.
Bellonas gjennomgang av saksdokumentene hos SFT, viser at SFT i for stor grad føyer seg etter bedriftenes egne ønsker, og dermed i mindre grad skjøtter det ansvaret Stortinget har pålagt etaten, som blant annet er nedfelt i forurensningslovens § 48, 2. ledd: «Forurensningsmyndighetene skal (
) arbeide for å motvirke forurensninger.» Forurensningsloven stadfester at enhver forurensning er ulovlig, med mindre myndighetene gir tillatelse til det, for eksempel gjennom utslippskonsesjoner. Bellona har anmeldt alle de tre smelteverkene for utslipp utover det de har hatt konsesjon til. Vi har også gått til det skritt å anmelde Statens forurensningstilsyn for medvirkning til forurensning, fordi SFT har vært klar over utslippene, og stilltiende akseptert disse.
SFT har i en redegjørelse til Miljøvernministeren den 30. august 1999 skrevet at utslippene ikke er ulovlige, fordi SFT har vært klar over utslippene, og fordi en utslippskonsesjon må ansees som en slags produksjonsprosesstillatelse. En slik tolkning av forurensningsloven vil føre til mange uklarheter, både for næringslivet og SFT selv. Blant annet kan man spørre seg om hvor store utslippsmengder som må til før stoffet skal reguleres, og hvor mye det er tillatt å slippe ut av stoffene som ikke eksplisitt er regulert i utslippskonsesjonen.
Nå har også Stortinget sett svakhetene knyttet til dagens konsesjonssystem, og i behandlingen av Miljøverndepartementets st. prp. nr. 1 (1999-2000), sluttet Stortinget seg til komiteens innstilling: «.. Flertallet mener at systemet med konsesjonsbehandling av utslipp har gitt positive resultater. Det er imidlertid avslørt svakheter ved dagens system. Det vises bl.a. til de problemstillingene miljøstiftelsen Bellona har reist knyttet til kvikksølvutslipp fra mangansmelteverkene. Flertallet mener det er behov for en gjennomgang av konsesjonssystemet for å effektivisere systemet og sikre større grad av likebehandling av bedrifter innenfor de ulike bransjene.»
Bellona kommer til å følge gjennomgangen med argusøyne, slik at systemet effektiviseres og blir i tråd med de krav og intensjoner som er hjemlet i forurensningsloven.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...