Nyheter

Høring til midlertidig utslippstillatelse for Eramet verkene

Publiseringsdato: 11. februar, 2000

Bellona er kritiske til at SFT ikke oppdaterer høringsinstansene når Eramets midlertidige utslippssøknad sendes på høring for annen gang.
11/02-2000

Høring til midlertidig utslippstillatelse for Eramet verkene

Bellona er kritiske til at SFT ikke oppdaterer høringsinstansene når Eramets midlertidige utslippssøknad sendes på høring for annen gang.

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep.
0032 Oslo
Oslo, 10.02.00

Høringsuttalelse – Midlertidig utslippstillatelse av kvikksølv ved Eramet Norway AS.
1. Innledning
Eramet Norway AS har søkt om midlertidig utslippstillatelse av hhv. 15 og 100 kg kvikksølv i Porsgrunn og i Sauda. Nedenfor følger Miljøstiftelsen Bellonas kommentarer til søknaden.
Miljøstiftelsen Bellona mener prinsipielt at alle utslipp av kvikksølv må opphøre eller begrenses til det absolutte minimum. Når Eramet nå søker om å slippe ut 115 kg kvikksølv, noe som er over 50% økning av de totale industrielle utslippene i Norge er vi sterkt imot dette.
2. Kommentar til utslippsnivået
Mangansmelteverkene i Porsgrunn og Sauda ble frem til 1. juli 1999 eiet av Elkem. I 1994 under Elkems eierskap, benyttet verkene en hoved malm med lavt kvikksølvinnhold fra BHP (Broken Hill). I dette året hadde hvert av verkene et årlig utslipp av kvikksølv på totalt ca. 5,5 kg. Bellona kan, frem til renseanlegg er installert, godta at Eramet gis en midlertidig utslippstillatelse på totalt 5,5 kg ved hvert av verkene.
I tiden som er gått siden den midlertidige utslippssøknaden ble sendt på høring første gang 16.08.99, har de faktiske forhold endret seg vesentlig. Direktør Husmo har ved flere anledninger, blant annet i møter 3.10.99 og 4.1.00 bekreftet overfor Bellona at det er inngått avtaler om kjøp av råvarer med lavt kvikksølvinnhold ut år 2000. Samtidig har Eramet påpekt at inntil klagen på den midlertidige utslippssøknaden er behandlet av departementet, vil det ikke bli brukt kvikksølvholdig Comilog-malm ved noen av de to verkene. Det kan derfor ikke under noen omstendighet være et argument at slike råvarer ikke lar seg fremskaffe. I denne forbindelsen har også Husmo bekreftet at arbeidsplassene ved verkene ikke vil være i fare dersom det ikke gis tillatelse til høye kvikksølvutslipp i den midlertidige tillatelsen. Når man i tillegg vet at bedriften er godt i gang med uttesting av renseteknologi og at rensing av avgassene med all sannsynlighet vil være installert før utgangen av år 2000, er det ingen grunn til å tillate høyere utslipp enn 5,5 kg per år. Redselen for å miste arbeidsplasser har hele tiden vært både Eramets og SFTs argument for de høye kvikksølvutslippene. Nå er dette argumentet fullstendig borte, og vi oppfordrer derfor departementet til å vurdere det rent forurensningsmessige i saken.
Bellona ser det som viktig at den midlertidige tillatelsen gis med en varighet frem til utgangen av år 2000. Dette vil presse bedriften til å akselerere arbeidet med å installere renseanlegg samtidig som det vil sikre at arbeidet med den permanente tillatelsen ikke treneres.
3. Forholdet til internasjonale avtaler og kvikksølvs giftighet
I konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (LRTAP) – Aarhus protokollen 1998, er kvikksølv sammen med bly og kadmium et av de tre høyest prioriterte tungmetallene. I protokollen tas det sikte på å redusere utslippene av kvikksølv til under 1990 nivå (eller til alternativt år mellom 1985 og 1995). Videre tas det sikte på å kutte utslippene fra industrielle kilder og det forutsettes som nevnt over at den best tilgjengelige teknologien benyttes.
Eramet Norway har søkt om en utslippstillatelse som vil øke de registrerte kvikksølvutslipp fra industrien med 57 % fra 1997 nivå. Å gi tillatelse til en slik økning i utslippene vil absolutt ikke være i tråd med de intensjoner som følger av Aarhus protokollen. Forurensningsmyndigheten har et ansvar for at Norges internasjonale forpliktelser følges opp, og kan ut fra dette ikke godta en økning i utslippene av kvikksølv.
Kvikksølv er et meget giftig grunnstoff som kan danne meget farlige organiske forbindelser. Stoffet kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet samt skader på fostere. Kvikksølv har selv i meget lave konsentrasjoner, kroniske giftvirkninger på mange organismer. Et utslipp av kvikksølv som det her er snakk om vil kunne føre til alvorlige skader på livsmiljøet.
4. Avsluttende bemerkninger
Når SFT nå har sendt Eramets utslippssøknad til ny behandling mener Bellona at SFT burde ha tatt seg arbeidet med å oppdatere høringsnotatene. Lite i SFTs opprinnelige høringsbrev av 16.08.99 er nå aktuelt. Mye har skjedd i denne saken siden august som sikkert ikke alle høringsinstansene kjenner til, og en kort oppsummering hadde derfor vært på sin plass. Vi minner i denne forbindelse om forvaltningens plikt i forvaltningslovens § 17 første ledd om «å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Når materialet som fremlegges til høring er så til de grader utdatert vil det kunne føre til at høringsinstansene uttaler seg på feil grunnlag og siden høringsuttalelsene skal danne noe av grunnlaget for forvaltningens avgjørelse, er man her farlig nær en saksbehandlingsfeil.

Med vennlig hilsen
Christine Molland Karlsen