Bellona etablerer senter i Lofoten
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 21. juni, 2000
Skrevet av: Alvhild Hedstein
Nyheter
Klage på SFTs utslippstillatelser for Eramet
Miljøstiftelsen Bellona påklager SFTs utslippstillatelse for tungmetaller som innebærer utslipp av totalt 130 kg kvikksølv de neste 2,5 årene. Eramet har mulighet til å redusere sine kvikksølvutslipp både før og etter at renseanlegg er installert.
Bakgrunn
Eramet Norway AS søkte 15.09.99 om tillatelse til utslipp av kvikksølv på 15 kg/år i Porsgrunn og 36 kg/år i Sauda. Fra 17. januar til 28. februar 2000 prøvde Eramet ut forskjellig teknologi for rensing av kvikksølv. I brev av 10. mars 2000 fra Eramet til SFT redegjøres det for resultatene fra disse forsøkene, samtidig som søknaden av 15. september 1999 opprettholdes.
Ifølge Eramets redegjørelse forventes det en rensegrad på 95%. I møte med Bellona 23. mars 2000 opplyste Eramet at renseanleggenes faktiske effektivitet er på ca 98%. Årsaken til at redegjørelsen av 10. mars oppgir 95%, er at det forventes relativt store diffuse utslipp og utslipp knyttet til driftsavbrudd. Ved driftsavbrudd må renseanlegget frakobles på grunn av eksplosjonsfare. I forbindelse med stans og oppstart vil derfor avgassene måtte slippes ut uten noen form for rensing. Ifølge Eramets ledelse kan antall driftsavbrudd reduseres drastisk. Dette vil bedriften også være økonomisk tjent med.
Slik søknaden nå foreligger, forventes altså hoveddelen av de omsøkte utslipp etter at renseanlegg er installert å stamme fra driftsavbrudd eller diffuse utslipp. Før renseanlegg er installert er utslippene til luft av kvikksølv tilnærmet lik innholdet i råvarene, mens utslipp av andre tungmetaller til luft er noe lavere enn innholdet i råvarene (blant annet fordi en større andel er partikkelbundet og tas gjennom støvrensing).
Materielle innsigelser
Bellona mener utslippsgrensen av kvikksølv i tillatelsene er satt for høyt, både før og etter at renseanlegg er installert (totalt vil miljøet bli tilført over 50 kg kvikksølv før renseanlegg er installert, og 80 kg i de 1,5 årene etter at renseanlegg er installert og fram til ny utslippstillatelse er varslet). Kvikksølv er en høyt prioritert miljøgift med fare for betydelige skader på mennesker og miljø. Både nasjonale og internasjonale målsetninger krever en reduksjon av utslippene. Sett i lys av at tungmetaller ikke brytes ned i naturen, enkelte av de har evnen til å fraktes med luftstrømmer over store avstander, og at visse tungmetallforbindelser er meget giftig i små doser og hoper seg opp i organismer, kan det ikke aksepteres at Eramet gis tillatelse til økte utslipp.
Vi synes det er spesielt beklagelig at slik utslippstillatelsen nå er utformet vil installering av renseanlegg (som har en kostnad på ca 40-50 mill kr totalt) kun gi en miljøeffekt på reduksjon av 11 kg/år kvikksølv totalt, med andre ord vil dette lett bli oppfattet som at industrien pålegges dyr rensing med marginal miljøeffekt.
Eramet har som mål å benytte mest mulig av den svært kvikksølvholdige Comilog-malmen fra bedriftens egen gruve. Siden sommeren 1999 har Eramet klart å holde utslippsnivået nede ved å kjøpe malm med lavt kvikksølvinnhold fra andre. Bedriften hevder at det på sikt ikke vil være konkurransemessig forsvarlig å være avhengig av å kjøpe malm fra andre.
Bellona kan ikke se at Eramet skal ha noe krav på å stilles konkurransemessig likt med konkurrenter som har en renere malm. Det bør være en selvfølge at rene råmaterialer gir et konkurransefortrinn. Dersom miljølovgivningen skal fungere etter sitt formål, kan ikke slike fortrinn oppveies ved at andre gis romsligere utslippstillatelser eller rammevilkår forøvrig.
Bellona setter stor pris på det arbeidet Eramet har gjort i forbindelse med utprøving av renseanlegg. Vi ser også svært positivt på Eramets vilje til raskt å få installert renseanlegg. Det kan imidlertid ikke aksepteres at fordelene som oppnås ved bruk av renseanlegg «spises opp» ved at andelen av Comilog-malm økes. Utslippsgrensen bør derfor fastsettes ut fra en forutsetning om at det også brukes malm med lavt kvikksølvinnhold.
Som nevnt forventes hoveddelen av de omsøkte utslipp å stamme fra driftsavbrudd eller diffuse utslipp. Slike typer utslipp kan reduseres vesentlig, og Eramet har uttrykt vilje til dette. Bedriften har samtidig uttrykt ønske om få noe tid på seg til å gjøre noe med disse problemene, særlig fordi det kan ta tid å legge om rutinene ved verkene. Bellona har forståelse for dette ønsket, men tror at bedriftene inntil renseanlegg er på plass kan ha forbedret disse rutinene betraktelig, og at de i et halvt års tid etter at renseanlegget er på plass får en noe romsligere tillatelse for å kunne tilpasse driften til renseanlegget, og at denne strammes inn til et permanent forsvarlig nivå.
Bellona kan godta at Eramet får tillatelse til å slippe ut 5-6 kg/år ved hvert av verkene inntil renseanlegg er på plass, men mener at disse kan være på plass før 1. juni (jf installasjon av renseanlegg ved Tinfos Øye smelteverk som tok ca 6 mnd). Vi foreslår med andre ord en tre-trinns utslippstillatelse:
5-6 kg ved hvert av verkene fram til renseanlegg er på plass, seinest 1. april 2001 (dvs fortsatt ingen bruk av den kvikksølvrike Comilogmalmen), og der bedriften bruker tid på å redusere antall driftsstans mv.
Utslippstillatelse fra 1. april -1. oktober med rensegrad tilnærmet 97%, og råvaresammensetning basert på noe Comilogmalm men ikke utelukkende Comilog som manganrik malmkilde
Utslippstillatelse som er «miljømessig forsvarlig på lengre sikt» etter at drift med renseanlegg er optimalisert, og rensegrad tilnærmet 99%.
Bellona er imidlertid fornøyd med at SFT setter strengere grenser for støvutslipp, og at det presiseres at tillatelsen innebærer utslippstillatelse også for andre tungmetaller enn kvikksølv, og at bedriftene pålegges å utrede måleprogram.
Bellona mener det bør settes klare grenser for utslipp av andre tungmetaller, for å forhindre at utslippene kan øke som følge av for eksempel endret råvaresammensetning innenfor konsesjonens rammer.
Ønskede endringer
Bellona anmoder prinsipalt departementet om å treffe nye vedtak i saken. Det anmodes om at det fastsettes utslippsgrenser også for de øvrige tungmetallene. Bedriftene må pålegges å ha renseanlegg på plass seinest 1. april, og tillatelsen utformes slik at det tas høyde for drift uten renseanlegg, tilpasning av renseanlegg og optimal drift med renseanlegg, jf avsnittet ovenfor.
Med vennlig hilsen
Alvhild Hedstein
Nasjonal fagleder
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...