Tidligere trodde man at forurensningsproblemet kunne løses ved uttynning, dvs ved at man tilførte mer vann slik at konsentrasjonen av de uønskede stoffene ble lavere, eller ved å spre stoffene over større avstander. Nå vet vi bedre, trodde vi. Kloden er en lukket enhet der sollys slippes inn, men lite om noe slippes ut. Det betyr at selv om Rockwool bygger høyere pipe og forsurende stoffer og støv spres over større avstander, så forsvinner det ikke! Det er riktignok slik at naturlig forekommende stoffer som naturen lett bryter ned, blir raskere brutt ned hvis konsentrasjonen ikke er for høy. Men som kjent er det en rekke stoffer som har virkning uansett hvor de slippes ned, og det finnes stoffer som naturen ikke kan bryte ned. Dette siste gjelder blant annet metaller, som finnes i støv og luft fra virksomheter som behandler mineraler. Og det er faktisk det Rockwool er eksperter på – de lager isolasjonsmateriale av mineraler, de lager ull av stein. Det er en prosess der stein smeltes ved brenning av store mengder kull.

Vi vet at stein inneholder metaller, også tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, kobber osv. Vi vet også at tungmetaller er giftige, på ulike måter, og at det allerede i dag er urovekkende høye nivåer av nettopp kvikksølv, bly, kadmium og kobber i norsk natur. Det er ikke uten grunn at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har advart gravide, ammende, kvinner i fruktbar alder og barn fra å spise større ferskvannsfisk (over 1 kg) grunnet kvikksølvinnhold!

Hva som er i støvmengdene fra Rockwool Moss, vet vi ikke. Og det er vel nettopp derfor vi reagerer så sterkt: Norske myndigheter gjør det kunststykke å gi tillatelse til å utvide driften og øke utslippene av støv fra 40 til nesten 60 tonn, uten å vite hva som faktisk slippes ut! Og så er det mulig å rense vekk mye mer. Det sier myndighetene ingenting om. De sier bare at høyere pipe er en akseptabel løsning. Det trodde man i London rundt århundreskiftet også.

Den nye utslippstillatelsen sier også ja til å øke mengdene av forsurende SO₂ og NOx til totalt henholdsvis 370 og 74 tonn per år. For SO₂ sin del, tilsvarer dette SO₂-utslipp fra hele den norske personbilparken pluss litt til! I forhold til NOx er utslippsmengden på nivå med utslippene fra mer enn 5000 personbiler. Samtidig som Rockwool får bekreftet utslippstillatelsen av departementet, legges det fram en Ot. prp i Stortinget om ratifiserer av Gøteborgprotokollen som forplikter Norge til å redusere utslippene av SO₂ og NOx med henholdsvis 58 og 28% av 1999-nivå innen 2010. "Det er ennå ikke avklart hvordan utslippene skal reduseres og det er derfor ikke naturlig å stille krav til SO₂-utslipp eller å nekte en bedrift å utvide så lenge utslippsnivåene lokalt ikke medfører fare for helse og miljø", heter det i avgjørelsen fra Miljøverndepartementet. Mon tro hva Stortinget synes om det? Med den ene hånden legger miljøvernmyndighetene fram et forslag til ratifisering av en internasjonal avtale, utslippsnivåene og de reduksjonene som må tas er beregnet, mens de med den andre hånden gir tillatelser til å øke utslippene! Hovebegrunnelsen fra departementet er at dette er greit siden utslippene lokalt ikke medførere fare for helse og miljø. Hvis departementet er så sikker på dette, hvorfor må da bedriften foreta dyre resipientmålinger? Og hvilken ekstra informasjon sitter departementet på i forhold til sitt fagorgan, Statens forurensningstilsyn, som i tillatelsen skriver "(..) er utslippene av støv, SO₂, NOx, og syre vurdert å være de komponenter som kan komme opp i nivåer som kan gi helsemessige effekter". Med andre ord sies det relativt tydelig at utslipp av de forsurende stoffene kan gi skadelig effekt, og at de pålagte resipientmålingene vil avklare dette. Dessverre vil ikke slike målinger hjelpe noe, som kjent fjerner ikke en kreftdiagnose kreftsvulsten!

Utvidelsen av Rockwool Moss vil også øke CO₂-utslippene, uten at det gis noe tak for mengdene. Det er i dag store diskusjoner knyttet til hvordan Norge skal klare å redusere sine utslipp av klimagasser – både for å kunne nå Kyotomålet men ikke minst for å kunne stoppe klimaeffekten. Og så presterer myndighetene å gi blankofullmakt til økning, bare det rapporteres.

Miljøstiftelsen Bellona synes det i utgangspunktet er positivt at norske virksomheter går bra økonomisk, og at produktet selgerså bra at virksomheten må utvides. Det som er skandaløst, er at myndighetene ikke benytter anledningen til å sikre mer miljøeffektive driftsmetoder og renseutstyr og ikke minst sørger for atkontrollen over utslippene økes (ref. manglende analyser av støvet), når virksomheten har økonomi til det og utslippstillatelsen må endres. Det Rockwool Moss blir pålagt er å bekoste en rekke resipientundersøkelser, som i beste fall vil bekrefte at naturens kritiske sone er overskredet og dermed gi myndighetene det puffet de tydeligvis trenger for å skjerpe inn utslippstillatelsen.

I mellomtiden går utfordringen til Rockwool Moss om å ta det miljøansvaret myndighetene ikke pålegger norske bedrifter, ved å sørge for at nødvendige produksjonsomlegginger foretas slik at utslippene ikke øker dramatisk, og helse og miljø ikke blir salderingspost.