Miljøverndepartementet
Vibeke Ursin-Smith
Avdeling for miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo

Forslag til endring av Forurensningsloven.
Implementering av revidert utgave av EMAS-forordningen (EMAS-II)

Det vises til Miljøverndepartementets høringsbrev 1. desember 2000, der høringsinstansene innen 1. mars 2001 anmodes om å avgi høringsuttalelse til ovennevnte lovendring.

Miljøstiftelsen Bellona slutter seg til at det neppe er behov for å operere med et eget klageorgan i forbindelse med EMAS-ordningen. Det synes fornuftig at eventuelle klager i stedet kan rettes til forurensningsmyndighetene i samsvar med forurensningslovens alminnelige klageregler.

I likhet med departementet kan heller ikke Bellona se behovet for en egen straffebestemmelse i forurensningsloven § 78 a, ved siden av de straffebestemmelsene som ellers gjelder for ulovlig forurensning i straffeloven og forurensningsloven, og for feil eller villedende bruk av EMAS-logo i markedsføringsloven § 17, jf. § 2, og de foreliggende muligheter til å stryke bedrifter fra registeret. Bellona støtter derfor forslaget om å oppheve forurensningsloven § 78 a.

Bellona vil for øvrig bemerke at hovedproblemet relatert til straffebeststemmelsene for ulovlig forurensning ikke er at det er for få av dem, men at de eksisterende bestemmelsene ikke brukes i tilstrekkelig grad. Vi vil i den forbindelse vise til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:4 (2000-2001) Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av OSPAR-konvensjonen innen industri, avløps- og landbrukssektoren, der det om oppfølgingen i industrisektoren heter (s. 2):

Undersøkelsen viser at det på industrisektoren er etablert et omfattende kontrollsystem, men til tross for dette synes det ikke som om myndighetenes reaksjoner har vært tilstrekkelige til å redusere omfanget av brudd i perioden 1995-98.

Etter å ha påpekt at egenrapporteringen fra bedriftene viser at bruddene på utslippstillatelsene gjennomsnittlig i perioden lå på 57 % årlig, og at de kontroller myndighetenes selv har gjennomført viser brudd på utslippstillatelsene hos 40 % av de kontrollerte bedriftene bemerker Riksrevisjonen:

I undersøkelsen kom det fram at det gjennomgående benyttes milde reaksjonsmidler, fortrinnsvis skriftlige pålegg om å utbedre forholdene når brudd på utslippstillatelser avdekkes. Forurensningsgebyrer og politianmeldelser er benyttet i mindre grad. At andelen brudd holder seg relativt stabilt på et høyt nivå, gjør at det kan reises spørsmål om bruk av strengere sanksjonsformer som første reaksjonsform vil være mer preventivt og derfor bør benyttes oftere.

Bellona deler denne vurderingen, og vil også minne om at daværende førstestatsadvokat Jørn Holme i Økokrim uttalte til Bellona Magasin 1:1997 at selv om lovverket i hovedsak gir et godt grunnlag for å beskytte miljøet, må noen revisjoner til, deriblant at forurensningsloven § 78, 3. ledd «som gir forurensningsmyndighetene en form for eksklusiv påtalerett, må fjernes.» Bellonas oppfordring nå er derfor at Miljøverndepartementet for alvor tar fatt i denne problematikken.