Klage på midlertidig utslippstillatelse samt unnlatt høring av Fundias tillatelse av 11.05.01

 

Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo

23/05-2001

Klage på midlertidig utslippstillatelse samt unnlatt høring av Fundias tillatelse av 11.05.01

Klage på midlertidig utslippstillatelse samt unnlatt høring av Fundias tillatelse av 11.05.01
 
Bellona påklager med dette SFTs vedtak av 11.05.01 om midlertidig tillatelse for Fundia Armeringsstål AS til kvikksølvutslipp ved verket i Mo.

Bakgrunn
Fundia Armeringsstål AS fikk midlertidig utslippstillatelse for kvikksølv på 80 kg/år 24.10.00. Denne utslippstillatelsen ble påklaget av Bellona. Resultatet av klagen var at Miljøverndepartementet 10.05.01 ber SFT oppheve den midlertidige utslippstillatelsen av 24.10.00 og ber om en helt ny vurdering av saken. Allerede dagen etter, 11.05.01, har SFT foretatt en helt ny vurdering av saken og det gis en ny midlertidig utslippstillatelse på hele 140 kg/år, eller 12 kg/mnd. Den siste utslippstillatelsen er i tråd med hva bedriften søkte om i brev av 23.03.01.

Bellona har innsigelser mot såvel vedtakenes innhold som den foregående saksbehandlingen.

Prosessuelle innsigelser
Bellona kan ikke se at det var grunnlag for å fravike hovedregelen i forskrift 11.07.83 nr 1328 § 3 om høringsfrist på minst 4 uker. SFTs begrunner unnlatelsen av høring med at avgjørelsen haster fordi full drift ved bedriften medfører høye kvikksølvutslipp og at en eventuell reduksjon i driften vil ha alvorlige økonomiske konsekvenser for bedriften.

Fundia Armeringsstål sendte søknad om endret utslippsgrense for kvikksølv 23.03.01. Saken som altså påstås å være en hastesak har altså ligget 7 uker hos SFT før vedtak fattes. Slik Bellona ser det burde en del av denne tiden vært brukt til en høringsrunde i tråd med saksbehandlingsforskriften.

Ifølge forurensningsloven § 11 fjerde ledd skal forurensningsmyndighetene legge vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med ulemper og fordeler for øvrig. Dette innebærer en adgang for SFT til å vurdere og eventuelt vektlegge de samfunnsmessige fordeler tiltaket medfører. Om denne adgangen uttaler lovens forarbeider: “Når forurensningsmyndighetene på denne måten går utenfor det området hvor de er spesielt sakkyndige, må saksbehandlingen bli tilsvarende omhyggelig. Bl.a. kan det bli nødvendig med uttalelse fra andre sakkyndige og samarbeid med andre berørte myndigheter” (Ot prp nr 11 1979-80 s 26). Fundia Armeringsstål AS hevder i sin søknad at dersom denne ikke innvilges, vil dette medføre driftsstans, med den konsekvens at bedriftens eksistens er i fare. I SFTs begrunnelse for konsesjonsvedtaket oppgis det at et avslag på søknaden kan få store konsekvenser for bedriften og samfunnet i Mo. SFT har altså lagt stor vekt på andre hensyn enn de forurensningsmessige. Om det forurensningsmessige sier SFT: “Ved vurderingen legger SFT vekt på at det ikke er registrert lokale skader på helse og miljø som følge av bedriftens kvikksølvutslipp….“. Det har det siste året blitt kjent at det er overhyppighet av barn født med reduksjonsdeformiteter i Mo i Rana (slik det også er antydet for Grenland). Folkehelsa ønsker nå å sette i gang en undersøkelse for å forsøke å avklare om det er noen sammenheng mellom utslipp av blant annet kvikksølv og reduksjonsdeformiteter hos barn født av foreldre i disse områdene. Det som derimot er undersøkt, er nivåene av blant annet kvikksølv i poteter, bær og grønnsaker dyrket i Mo i Rana. Resultatene av disse undersøkelsene “tyder på lokalt forhøyede nivåer” (i følge prosjektrapport fra Næringsmiddeltilsynet i Nord-Helgeland, januar 2001). Miljøstiftelsen Bellona trekker derfor SFTs kompetanse til å vurdere utslipp, konsekvenser og effekter av disse i tvil, når de legger avgjørende vekt på at det ikke er registrert lokale skadevirkninger. En fravikelse av kravet til høring samsvarer da svært dårlig med den omhyggelige saksbehandlingen som forarbeidene foreskriver i slike tilfeller.

Bellona mener således at vedtaket om midlertidig utslippstillatelse er truffet i strid med saksbehandlingsreglene i forskrift 11.07.83 nr 1328.

Regelen om høringsfristen lengde har nær sammenheng med forvaltningsloven § 17 første ledd som pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Manglende høring kan være en årsak til at saken ikke ble så godt opplyst som den kunne ha vært. Dette er en saksbehandlingsfeil.

Konsesjonsvedtaket er dermed ugyldig, med mindre det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Dvs. at vedtaket bare er gyldig hvis det finnes positive holdepunkter for at vedtaket ville blitt truffet med samme innhold dersom saken hadde vært tilstrekkelig opplyst. I og med at konsesjonsvedtaket beror på en skjønnsmessig vurdering, kan Bellona ikke se at det finnes slike holdepunkter. Vedtaket er følgelig ugyldig.

Materielle innsigelser
Bellona mener utslippsgrensen i den midlertidige tillatelsen er satt for høyt. Kvikksølv er en høyt prioritert miljøgift med fare for betydelige skader på mennesker og miljø. Både nasjonale og internasjonale målsetninger krever en reduksjon av utslippene. Det kan ikke aksepteres at Fundia Armeringsstål AS gis tillatelse til økte utslipp. SFT gir i brev av 13.07.00 bedriften klar beskjed om at utslipp på 80 kg/år er for høyt og at disse må reduseres til mellom 20 og 40 kg/år. 24.10.00 er akseptabelt nivå på utslippene økt til 80 kg/år. Nå er altså grensen på hva SFT finner forsvarlig økt til 140 kg/år. Bellona kan ikke se noe som kan ha endret den miljøfaglige vurderingen av utslippene på en måte som skulle forsvarliggjøre en slik voldsom økning i utslippene. Kvikksølv er fortsatt en av de værste miljøgiftene som finnes.

Et annet poeng her er at bedriften i lang tid har hatt et utslippsnivå tilsvarende over 140 kg/år noe som er i strid med utslippstillatelsen (tillater 80 kg/år) og følgelig ulovlig etter forurensningsloven. Når Fundia nå gis en utslippstillatelse på det faktiske utslippsnivået uten at det fra forurensningsmyndighetens side reageres på de ulovlige utslippene, er dette indirekte med på å legitimere forurensningskriminalitet samt svekke tilliten til konsesjonssystemet. Miljøverndepartementet uttalte I brev 27. mars 1998 (ifbm med at NSB Gardermobanen høsten 1997 fikk utslippstillatelse for akrylamid i Romeriksporten som tilsvarte nivået på det faktiske utslippet): “Miljøverndepartementet [mener] at det ikke var riktig å gi en tillatelse til utslipp av akrylamid. … Forurensningslovens konsesjonssystem bør ikke benyttes til å lovliggjøre følgen av en tidligere ulovlig forurensende aktivitet.”

Med bakgrunn i hva som er sagt om de miljømessige følgene av kvikksølv- og andre tungmetallutslipp i Mo i Rana, mener Bellona at skrapmetall bør lagres i påvente av at Fundia har installert renseanlegget som ifølge planen skal være på plass innen 1. juli 2002. Etter at renseanlegget er på plass bør derimot mest mulig metallskrap smeltes om hos Fundia Armeringsstål for å forhindre økte globale utslipp.

Den midlertidige tillatelsen er gitt fra mai 2001. Vi tillater oss å bemerke at konsesjoner vanligvis ikke gis med tilbakevirkende kraft slik at den tidligst bør være gjeldende fra 11.05.01 med de følger det måtte få for utslippsnivået i mai måned.

Ønskede endringer
Bellona anmoder prinsipalt departementet om å treffe nye vedtak i saken. Subsidiært anmodes departementet om å oppheve SFTs vedtak og sende dem tilbake til ny behandling.

Vi ber også om at klagen gis oppsettende virkning inntil den er avgjort, jf forvaltningsloven § 42.

 

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen