Utslippet ble oppdaget av Noretyl 17 Juli, og rapportert til SFT slik bedriften er pålagt. Det tok SFT over tre måneder å anmelde utslippet.

SFT-jurist Kirsti Torbjørnson mener ikke dette er lang tid. -I denne saken har vi ventet på bedriftens egenrapportering og foretatt egne undersøkelser, noe som er nødvendig for å ha grundig bakgrunnsmateriale for en anmeldelse. Sett i denne sammenhengen har vi ikke brukt for lang tid.

Det er politiet i Porsgrunn som har saken, og de har avventet SFT sin beslutning. Dette bekrefter påtaleansvarlig i saken Svein Folkestad. – Vi samarbeider med SFT i slike tilfeller. I større miljøsaker har ikke vi ressurser til å etterforske, og må derfor lene oss på fagorganet SFT. Nå som SFT har anmeldt Noretyl tar vi tak i saken.

I følge påtaleinstruksen § 7-3,2. ledd «bør» politiet forelegge en anmeldelse om forurensning for SFT. Politiet praktiserer denne regelen slik at de ikke fortar seg noe som helst før SFT har uttalt seg i saken.

Denne praksisen er Christine Molland Karlsen, juridisk rådgiver i Bellona, svært kritisk til. – Det er politiet som skal drive etterforskning. Slik det er nå foretar SFT etterforskning i miljøsaker, og da er det en fare for at bevis ikke blir godt nok sikret. Hovedproblemet er imidlertid at SFT både gir utslippstillatelser til og fører kontroll med bedriftene, samtidig som de i praksis bestemmer om polititet skal foreta seg noe dersom de samme bedriftene forurenser. Her er det fare for at SFT kan trå feil i sin myndighetsutøvelse fordi de har for nære bånd til bedriften og fordi det kan være gjort feil i behandlingen av utslippstillatelsen som under en politietterforskning vil stille dem i dårlig lys.

Dette er ikke første gang Bellona kritiserer behandlingen av anmeldelser i miljøsaker. Da Bellona i 1999 anmeldte SFT for medvirkning til utslipp av kvikksølv ba politiet dem om uttalelse i saken. De brukte ti måneder på å komme med en uttalelse som førte til at politiet henla saken.

Dersom det offentlige skal ha troverdighet i at de tar miljøforbrytelser på alvor må det sørges for at anmeldelser realitetsbehandles av politiet, og ikke «henlegges» av et liksom-politi. Dessuten fører ikke to politietater på samme forbrytelse til at behandlingen blir dobbelt så bra, bare til at den tar dobbelt så lang tid.