Det fokus som for tiden er på kvikksølvutslipp til luft startet sommeren [19]99 da Bellona [] avdekket at mangansmelteverkene i Porsgrunn og Sauda (tidligere Elkem, nå Eramet) og i Kvinesdal (Tinfos) hadde store utslipp som følge av at malmen de benyttet inneholdt kvikksølv. Eramets smelteverk hadde ikke utslippstillatelse for kvikksølv. Bellona anså derfor utslippene å være i strid med forurensningsloven og politianmeldte bedriftene.

Statens Forurensningstilsyn (SFT) hadde lenge kjent til at mangansmelteverk slapp ut betydelige mengder kvikksølv uten å gripe inn. Vi mente at SFT hadde opptrådt på en måte som kunne gi bedriftene inntrykk av at myndighetene mente det var helt greit med høye kvikksølvutslipp til luft. Derfor anmeldte vi SFT for å ha medvirket til kvikksølvforurensning.

Samtlige anmeldelser ble henlagt etter sterkt påtrykk fra SFT. SFT fikk rollen som ekspertorgan av politiet til tross for at etaten selv var anmeldt i saken og ikke ønsket noen etterforskning. SFT uttaler bl.a. i sin tilbakemelding til Telemark Politikammer at «….det må tas et visst hensyn til de ikke ubetydelige ressurser som vil medgå også fra SFTs side i forbindelse med en straffeforfølgning.» Økokrim tok ikke tak i saken, slik at henleggelsene kom fra de lokale politikamrene.

SFT mente at bedriftene hele tiden hadde hatt tillatelse til å slippe ut kvikksølv til luft til tross for at det ikke var nevnt i utslippstillatelsen. Ifølge SFT måtte man regne med slike utslipp når man drev smelteverk. At en slik tolkning av forurensningsloven kom fra det organ som er satt til å håndheve den rystet Bellona. Vi vurderte derfor å gå til privat straffesak mot forurenserne, men et unntak i lovverket gjør at det kun er SFT som kan gjøre det i forurensningssaker.

Økte krav til aktsomhet
Til tross for henleggelsene førte rabalderet rundt kvikksølvutslippene til at SFT ba 33 smelteverk om å kartlegge tungmetallutslippene sine. Kartleggingen førte bl. a til at det ble avdekket store kvikksølvutslipp fra Fundia i Mo i Rana. Fundia smelter om stålskrap som biler, elektriske og elektroniske komponenter. Skrapet inneholder store mengder kvikksølv, f. eks. kan én gammel høyspentbryter inneholde 200 gram frittflytende kvikksølv.

Da Fundia ikke hadde utslippstillatelse for kvikksølv til luft anmeldte Bellona bedriften i april 2000, og nå har Økokrim altså ilagt bedriften en bot for de utslippene som fant sted før SFT rykket inn og lovliggjorde utslippene (ga tillatelse). Dette må anses som et endelig brudd med SFTs holdning om at slike utslipp er noe man må regne med, og derfor ikke har plikt til å unngå.

Førstestatsadvokat i Økokrim, Rune Bård Hansen uttaler til Rana Blad at bedriften ikke har vært aktsom nok. Dermed statueres det Bellona hele tiden har ment; at enhver bedrift har et selvstendig ansvar for de utslipp det er nærliggende å anta at virksomheten vil medføre. I dette tilfellet burde bedriften spurt seg selv om hvor det blir av det kvikksølvet som man putter inn i smelteovnen i form av sammenpressede elektriske komponenter. Økokrim har med denne boten gitt signal til andre bedrifter om at det ikke holder å være uvitende om slike spørsmål for å unngå å bli straffet.

Det prinsippet som med dette er fastslått vil ellers ikke være begrenset til kvikksølvutslipp, men også være avgjørende for tilsvarende saker med andre tungmetaller. Bellona håper derfor at en høyere aktsomhetsnorm fører til at bedriftene får økt fokus på å sette opp regnskap over hvilke stoffer som går inn og ut av bedriften.
 
Desverre ikke siste sak
Resultatene fra kartleggingen av tungmetallutslipp avdekket store huller i smelteverksbransjen. Noen konsern rapporterer like tall for flere smelteverk. Andre har ingen tall på utslippene sine. Manglende oppfølging på undersøkelsen fra myndighetenes side, har nok ført til at det skurer og går som før ved flere av disse bedriftene. Bellona vil ta tak i resultatene, og det bør ikke overraske noen om det vil bli gitt flere bøter for utslipp av kvikksølv til luft enn denne ene som nå er gitt.