EU-konferanse om industriforurensning

Konferansens mål var informasjonsutveksling om temaet forebygging, begrensning og kontroll av industriell forurensning. EUs tilnærming til temaet ble forklart for både europeiske deltakere og for deltakere fra land utenfor Europa. Ulike strategier og tilnærminger til samme tema brukt i land utenfor Europa ble forklart tilsvarende. Antall deltakere var rundt 150. Deltakerne i panelet kom fra forskjellige deler av EU-kommisjonen, forskjellige miljømyndigheter, universiteter, industrien og NGO-er (non-governmental organinsations). Den første dagen ble grunnleggende og detaljert innhold fra policy i EU og Europa gjennomgått, mens dag nummer to hadde fokus på erfaringer utenfor Europa, særlig fra USA, Kina, Japan, Canada og India. Konferansen avsluttet med en åpen og bred diskusjon rundt alle konferansens temaer.

EU er nå inne i sitt sjette miljøhandlings program som varer i perioden 2001-2010. Bellona erfarer mer og mer betydningen av EU og EUs lovgivning, konferansen var i den forbindelse en nyttig og lærerik påminnelse om denne betydningen. Opptil 90 % av nye miljølover i et EU-land har opprinnelse i EUs lovgivning, men også for Norge som står utenfor EU er denne av stor betydning. Norge er, gjennom EØS-avtalen, underlagt en rekke av EUs direktiver, blant annet har Norge implementert direktivet om ”Integrated Pollution Prevention and Control, IPPC” i norsk lovgivning.

IPPC-direktivet:
Ministerrådet i EU vedtok direktivet om IPPC, ”Integrated Pollution Prevention and Control”, 24. september 1996. Målet med IPPC-direktivet er å oppnå en mer helhetlig vurdering og regulering av den samlede forurensningsbelastningen forårsaket av en virksomhet, og således en bedre beskyttelse av miljøet. Dette skal gjøres ved å samle reguleringen av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i én tillatelse, gitt av én myndighet.

IPPC-direktivet legger til grunn at regulering fortrinnsvis skal skje ved individuelle utslippstillatelser. For å oppnå en felles praksis stiller direktivet blant annet krav til innhold i konsesjonssøknaden, saksbehandlingen og vilkår i tillatelsen.

Et hovedprinsipp i IPPC-direktivet er at den ansvarlige for en virksomhet plikter å benytte ”Best Available Techniques”, BAT, og at de utslippsgrenser som fastsettes i en tillatelse skal baseres på BAT. EU-kommisjonen har satt i gang et arbeid, i første omgang rettet til nasjonale myndigheter og til industrien, om hva som anses som BAT i de enkelte industrier.

BAT standarden utvikles gjennom en prosess med informasjonsutveksling som inkluderer EUs medlemsland, industrien og NGOer, og finner sted på ”Institute for Prospective Technological Studies” i Sevilla. Denne prosessen resulterer i håndbøker kalt ”BAT reference documents, BREF”. BREF-dokumentene setter standarden for myndighetene.

IPPC-direktivet krever at forurensningsmyndighetene skal sørge for at alle eksisterende anlegg innenfor IPPC-direktivets virkeområde, det vil si anlegg i drift før 31.10.99, drives i samsvar med direktivets krav innen 31.10.07. I Norge er det Statens Forurensningstilsyn, SFT som har ansvaret for implementeringen. Etter hvert som BREF-dokumentene foreligger, vil SFT foreta en slik gjennomgang.

Årlig arrangerer Bellona en konferanse for næringslivet, myndigheter, media og interesserte med aktuelle temaer på dagsordenen. Årets konferanse har EU-systemet som rammevilkår som et overordnet tema, med IPPC og BAT som en viktig del på programmet.


Kilder:

  • Personlig meddelelse, 25.04.2002 Sevilla, Spania. Konferanse om ”Prevention and Control of Industrial Pollution. International Conference on Policy Approaches”.
  • Aichinger, Herbert, ”Head of Industry and implementation, Environment Directorate-General, European Commission”.
  • Gislev, Magnus, ”Environment Directorate-General, European Commission.
  • Litten, Don, ”Head of European IPPC Bureau”.
  • Statens Forurensningstilsyn (SFT). [Online] IPPC-direktivet: Rådesdirektiv 96/61 EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning.