Rana Politidistrikt
Postboks 1373
8601 Mo i Rana

Anmeldelse av Fundia Armeringsstål AS

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Fundia Armeringsstål AS for overtredelse av forurensingsloven § 78, annet ledd, jf første ledd, bokstav a, jf § 7.

Bakgrunn for anmeldelsen
 
I Fundias egenrapport til SFT av 20.02.03 opplyser bedriften om et gjennomsnittlig dioksinutslipp på 5 gram toksiske ekvivalenter (TEQ) pr. år de siste 6 årene. Bedriften har imidlertid de senere år rapportert et dioksinutslipp på 1 gram TEQ, med unntak av 2000 og 2001 hvor utslippet er rapportert til hhv. 2 og 3 gram TEQ. Dette betyr at dioksinutslippet i 2002 ble målt til hele 16-17 gram TEQ. Dette bekrefter også bedriftens HMS-koordinator overfor SFT den 26.02.03. Resultatet fra disse målingene var kjent for bedriften i juli 2002, uten at forurensningsmyndighetene ble varslet eller andre tiltak iverksatt.

Fundias utslippstillatelse av 4. mars 1997 omfatter ikke utslipp av dioksiner til luft. Utslippene av dioksiner til luft har således i sin helhet skjedd uten tillatelse. Et utslipp av 16-17 gram TEQ pr. år må også sies å ligge langt over hva som er påregnelig ut fra denne typen virksomhet. Til sammenlikning var det totale norske utslippet av dioksin til luft i 2001 på 33,7 gram TEQ. (kilde: SSB, http://www.ssb.no/emner/01/04/10/milgiftn/tab-2003-02-14-03.html)

Særskilte forhold
 
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner kalles vanligvis «dioksiner». Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper.

Klorerte dioksiner og furaner hører til de mest betenkelige miljøgiftene. 2,3,7,8-Tetraklordibenzo-p-dioksin, som regnes for å være den giftigste dioksinforbindelsen, var innblandet i forgiftingsulykken i Seveso i 1976. Hos mennesker har hudutslett, klorakne, og effekter på immunsystemet blitt observert. Undersøkelser tyder på at dioksiner også kan være kreftfremkallende. Fosterskader er påvist i dyreforsøk, men hos mennesker anses fosterskader som lite sannsynlige ved de eksponeringer som er aktuelle. Mennesker eksponeres for dioksiner hovedsakelig via mat som meieriprodukter og fet fisk. Myndighetene har vært nødt å innføre kostholdsrestriksjoner i Grenlandsfjorden fordi innholdet av dioksiner og andre klorerte organiske miljøgifter i fisk og krabbe er for høyt. Eventuelle reproduksjonsskadelige og hormonforstyrrende effekter er under utredning.

Dioksinene løser seg i fett og vil derfor lagres i alle fettholdige deler av kroppen. I leveren er det en type proteiner som binder seg spesielt lett til dioksinene slik at leveren er det viktigste lageret for dioksiner i kroppen. Halveringstiden for dioksiner i menneskekroppen er mellom 7 og 11 år. Det betyr at dioksinene lagres i kroppen i årevis. Selv svært lave doser vil over tid kunne gi store konsentrasjoner i kroppen.

Dioksiner og furaner er oppført på myndighetenes prioritetsliste og Obs-liste, der målsetningen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010. Stoffgruppen omfattes av Nordsjødeklarasjonen og står oppført på OSPARs liste over «prioriterte stoffer». Utslipp av dioksiner er også regulert gjennom avfallsforbrenningsdirektivet. Den maksimale akseptable daglige dosen av dioksiner ved inntak av matvarer er satt til 5 pg WHO-TEQ/kg kroppsvekt/dag i Norge. Maksimumsnivåer for dioksin er også innført i EUs direktiv om krav til innhold i dyrefor.

Objektive vilkår
 
Etter forurensningsloven § 7 første ledd, må ingen ”ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning”. Forurensning er forbudt med mindre den er lovlig i medhold av §§ 8 eller 9 eller tillatt etter utslippstillatelse gitt i medhold av § 11. Forurensning defineres i § 6 første ledd nr 1 som ”tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen”. Utslipp av dioksiner i de mengder det her er snakk om, er klart i strid med forurensningsloven § 7. Bellona legger til grunn at fordi Fundia har foretatt utslippene uten tillatelse, er forholdet straffbart etter forurensningsloven § 78 første ledd bokstav a.

SFT er av en annen oppfatning enn Bellona når det gjelder tolkningen av forurensningsloven på dette punktet. SFT tolker loven slik at også utslipp som ikke er spesifisert i utslippstillatelsen kan være omfattet av tillatelsen og dermed lovlige, dersom utslippene må anses som en påregnelig følge av virksomheten. Grensen for hva som er ulovlig må, slik SFT ser det, fastsettes ut fra forutsetningene som lå til grunn da tillatelsen ble gitt. Et utslipp på 16-17 gram TEQ, eller omlag halvparten av Norges totale utslipp i 2001, må imidlertid under enhver omstendighet anses å ligge langt over det tillatte. Utslippet for 2002 er omtrent 10 ganger høyere enn hva som har vært rapportert de seneste år og må derfor klart overstige det som er påregnelig som følge av virksomheten og hva SFT har hatt grunn til å regne med på bakgrunn av tidligere kunnskap.

Bellona er dessuten av den oppfatning at en rekke forhold tilsier at SFTs lovtolkning må være gal.

For det første er det meget upraktisk å gi tillatelser på denne måten da disse ofte gis på ubestemt tid. Med tanke på at det over tid skjer betydelige utskiftninger i staben både i bedriftene og hos forurensningsmyndighetene, vil det etter en stund være særdeles vanskelig å vite hvilke forutsetninger som lå til grunn på tillatelsestidspunktet. Når man i tillegg vet at forurensningsmyndighetene har ansvaret for oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser, blir denne måten å gi tillatelser på nokså absurd. Det betyr blant annet at det kan gå lang tid etter rapporteringen før utslipp faktisk blir kjent for myndighetene. Det betyr at utslipp ikke blir innrapportert under de forskjellige folkerettslige avtalene.

For det annet knytter det seg en straffesanksjon til det å forurense ulovlig. Skal denne straffetrusselen ha noen praktisk betydning må man kunne utlede av loven eller tillatelsen hvor grensen til det straffbare går. Det sier seg selv at forutberegneligheten for landets bedrifter er meget dårlig når utslippstillatelser gis og tolkes slik SFT gjør. Dette reiser også åpenbare problemer i forhold til lovprinsippet i grunnloven § 96, hvilket neppe var lovgivers forutsetning da straffebestemmelsen i forurensningsloven ble vedtatt.

I denne saken kan det etter dette ikke kan være tvil om at utslippet rammes av forurensningslovens § 78 første ledd. Med bakgrunn i de særskilte forhold som er nevnt ovenfor (bl.a. dioksiners giftighet), rammes forholdet etter Bellonas syn også av de strengere bestemmelsene i § 78 annet ledd.

Subjektive vilkår
 
Skyldkravet etter forurensningsloven § 78 er forsett eller simpel uaktsomhet. Fundia smelter skrap som normalt inneholder organiske forbindelser (f. eks. lakk) som kan gi utslipp av dioksiner ved omsmelting. Bedriften foretok derfor målinger av dioksinutslippene.

Dioksinutslippet for 2002 ble beregnet ut fra utslippsmålinger foretatt i én prøveserie med 2 enkeltprøver i mai 2002. Resultatet fra målingene forelå i juli 2002. Til tross for at disse målingene viste oppsiktsvekkende høye utslipp av dioksin unnlot bedriften å treffe tiltak. SFT mener bedriften straks burde undersøke utslippsnivået ytterligere og vurdert utslippsreduserende tiltak. Etter utslippstillatelsens punkt 8.2 plikter bedriften ”….så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville bli vesentlige overskridelser av de normale utslipp.”

Bedriften plikter også å varsle SFT om forhold som har eller kan få vesentlig forurensningsmessig betydning, jf. tillatelsen punkt 8.2, annet ledd.

Fordi bedriften i tidsrommet etter at måleresultatene ble kjent i juli og frem til resultatene ble rapportert til SFT 20.02.03 ikke foretok seg noe i forhold til de høye utslippstallene, mener Bellona at de subjektive vilkår for straff er oppfylt.

Påtale

Miljøstiftelsen Bellonas prinsipielle syn er at miljøvernlovgivningen må håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til skade på naturmiljøet og folks helse må straffes. Fundia Armeringsstål AS må derfor ilegges forelegg som foretaksstraff i medhold av straffeloven § 48a.

Forelegget må være av en slik størrelse at det i tillegg til individualpreventiv effekt overfor Fundia, som også i 2001 ble straffet for ulovlig forurensning, har allmennpreventiv effekt overfor forurensende bedrifter som sådan.

Utslippene har i det foreliggende tilfellet medført langt mer enn en ubetydelig forurensning. Påtale antas derfor ikke å være betinget av begjæring fra forurensningsmyndighetene etter forurensingsloven § 78 tredje ledd.

Med vennlig hilsen

Christine Molland Karlsen

Kopi: Fundia Armeringsstål AS,

Økokrim