–Bioressurser på avveie
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. november, 2003
Skrevet av: Christine Molland Karlsen
Nyheter
Bellona har i lang tid arbeidet for å redusere industrielle utslipp i Mo i Rana med særlig fokus på Fundia Armeringsstål AS, som har 400 industriarbeidsplasser og som smelter om skrapjern til armeringsstål. Bedriften har Norges høyeste punktutslipp av miljøgiften kvikksølv, samt betydelige utslipp av støv, dioksiner og andre tungmetaller som utgjør en betydelig global og lokal miljøbelastning.
Mo i Rana er en industriby som er særlig belastet med støvutslipp, både fra Fundia og fra annen tungindustri i Mo industripark. Det har vært en rekke overskridelser av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium på 35 mikrogram/Nm3. Støvet har vist en økning i innholdet av tungmetaller.
Bedriften har også hatt irregulære utslipp av dioksiner, som har medført politianmeldelse fra både Bellona og SFT.
Et renseanlegg vil kunne rense alle disse utslippene (støv, kvikksølv, dioksin, tungmetaller, organiske forbindelser) med over 90%.
Bellona ble temmelig rystet da SFT tidlig i oktober gjorde en kuvending og signaliserte at de ikke lenger vil gå inn for at det skal installeres renseanlegg hos Fundia i Mo i Rana.
Tidligere ministere har signalisert at de ønsker å bidra økonomisk til et slikt renseanlegg som vil redusere de store utslippene fra bedriften for så å trekke løftene tilbake.
Bellona har derfor anmodet Stortingets energi- og miljøkomiteé om at det settes av penger til renseanlegg på budsjettet for 2004 for å sikre en framtidsrettet løsning som ivaretar hensyn til miljø og helse og hensyn til industrisamfunnet i Mo.
Bakgrunn
Ved produksjon av stål basert på skrapjern, kommer kvikksølv inn i prosessen med råvarene. Tidligere forsøk på å sortere ut kvikksølvholdige komponenter fra skrapjernet har ikke gitt de ønskede resultater, slik at rensing av avgasser fra smelteovnen fremstår som den eneste aktuelle løsningen på problemet. En slik rensing er imidlertid kostbar, og SFT har ikke funnet det riktig å pålegge bedriften strengere utslippsvilkår enn det internasjonale konkurrenter står ovenfor. SFT ga 4. februar i år en midlertidig utslippstillatelse på 154 kg kvikksølv per år, som gjelder fram til 1.12.2006. Deretter skal utslippene reduseres som følge av renseanlegget til 30 kg/år
Både Bellona og Fundia har påklaget denne utslippstillatelsen. SFT har i oversendelsesbrevet til Miljøverndepartementet gått inn for at innskjerpelsen etter desember 2006 fjernes i tillatelsen og at strengere utslippskrav først trer i kraft når andre skrapjernbaserte stålverk i EU pålegges tilsvarende krav. Klagesaken er nå til nå til behandling i Miljøverndepartementet. På denne bakgrunn anbefaler SFT overfor miljøverndepartementet at den midlertidig utslippstillatelsen opprettholdes fram til 1.12.2006.
Internasjonale forpliktelser og nasjonale resultatmål
Norge er forpliktet gjennom Nordsjødeklarasjonene til å forsøke å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon. Dette målet ble nedfelt i ministererklæringen fra den fjerde nordsjøkonferansen i Esbjerg i 1995. Siden har Norge konkretisert dette målet i form av prioritetslister for ulike miljøgifter. Kvikksølv er oppført som et av stoffene der utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010. Dette målet er definert som et nasjonalt resultatmål i St.meld.nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling Dugnad for framtida, og videreført i St.meld.nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
SFT uttrykte på sine hjemmesider 19. september at det er økende bekymring for hvordan globale kvikksølvutslipp kan påvirke miljøet i arktis Tre uker senere sier SFT at Norge ikke skal gjøre noe med sine utslipp før resten av EU gjør det.
Økt internasjonalt fokus på kvikksølv
FN nedsatte i 2001 en gruppe som skulle gjøre en vurdering av de globale kvikksølv utslippene. I arbeidsgruppas rapport pekes det både på kilder til utslipp og på teknologi for å redusere utslippene. Utslipp fra stålverk er nevnt i rapporten som en stor kilde til utslipp av kvikksølv. Rapporten går også gjennom ulike måter å rense utslipp fra denne typen industri på.
EU har fremmet et forslag om lokale luftkvalitetskriterier for blant annet kvikksølv på samme måte som det finnes for støv. Direktivet retter seg til myndighetene i EU/EØS landene. Myndighetene skal rapportere til Kommisjonen når grenseverdiene i direktivet er overskredet lokalt i landet. Samtidig skal det godtgjøres at den beste teknologien og mulige kostnadseffektive tiltak er tatt i bruk for å redusere konsentrasjonene av de aktuelle forbindelsene. Dersom dette ikke kan godtgjøres vil myndighetene måtte pålegge utslippskildene å redusere sine utslipp.
Med den økte oppmerksomheten kvikksølvutslipp har fått både innenfor FN systemet og innenfor EU vil denne typen utslipp med all sannsynlighet bli pålagt omfattende rensing innen kort tid.
Renseteknologi muligheter og kostnader
Det anslås at et renseanlegg som vil fjerne over 90% av utslippene fra bedriften vil koste 50 millioner NOK. Den senere tiden har bedriften begynt å operere med et investeringsbehov på totalt 150 millioner. Merkostnadene på 100 millioner i forhold til tidligere skyldes prosessomlegginger som skal gi lavere driftskostnader gjennom lavere energiforbruk og høyere produktivitet. Dette er derfor utgifter bedriften selv må bære.
Det trengs altså 50 millioner kroner for å spare Mo i Rana for 4.5 gram dioksin, 35 tonn støv, 140 kg kvikksølv og flere tonn tungmetaller. Bellona mener dette må skje i form av et 50:50 spleiselag mellom bedriften og staten.
Økonomiske forhold
Fundia i Mo i Rana er den eneste gjenvinningsbedriften for skrapjern i Norge, og dermed den eneste mottakeren av bilvrak, et avfallsprodukt som gjennom biloppsamlingssystemet er eid av den norske stat. Det er altså staten som tidligere var eier av mye av det kvikksølvet og de tungmetallene som det er registrert lokalt forhøyede nivåer av i poteter, bær og grønnsaker fra hagene i Mo i Rana.
Fordi Fundia er en viktig del av det norske avfallsregimet og fordi staten har vært eier av en del av disse problemforbindelsene, synes Bellona det er naturlig med en kostnadsfordeling mellom bedriften og myndighetene.
Bevilgning til renseanlegg hos Fundia vil være miljøvern i praksis. Pengene vil ikke gå til utredninger og endeløse papirbunker, det vil gi direkte helse- og miljøvirkninger som innbyggerne i Mo vil kjenne direkte på kroppen.
Tre scenarier for Fundia ved klagebehandlingen
1. Miljøverndepartementet opprettholder midlertidig utslippstillatelse på 154 kg kvikksølv per år og utsetter krav om rensing til andre skrapjernbaserte stålverk i EU pålegges tilsvarende krav.
2. Miljøverndepartementet opprettholder midlertidig utslippstillatelse på 154 kg kvikksølv per år og innskjerping av utslippstillatelsen for kvikksølv fra 1.12.2006.
3. Miljøverndepartementet innskjerper utslippstillatelsen for kvikksølv fra 1.12.2004 og gir samtidig Fundia støtte til nytt renseanlegg.
Scenario 1 er etter Bellonas vurdering ikke akseptabelt. Det medfører ingen reduksjon i støvutslippene som i dag er på kant med EUs luftkvalitetsdirektiver og forskrift om lokal luftkvalitet og som myndighetene har et ansvar for å oppfylle.
Scenario 2 vil med stor sannsynlighet medføre en avvikling av virksomheten, og dermed eliminere det konkrete utslippet i Mo i Rana. Miljøgevinsten vil imidlertid være liten, fordi skrapstålet, og dermed utslippene, vil bli flyttet til andre stålverk utenfor Norge. Siden Fundia er det eneste gjenvinningsanlegget for skrapstål vil en nedleggelse gjøre Norge helt avhengig av andre land i behandlingen av skrapmetall, herunder bilvrak, som er en stor og problematisk avfallsfraksjon. Fra Bellonas synspunkt er dette scenariet lite ønskelig.
Scenario 3 vil innebære fortsatt drift ved Fundia, men med svært lave utslipp. I tillegg vil utviklingen av ny renseteknologi for denne type industri være et teknologisk gjennombrudd, som kan danne grunnlag for framtidige BAT-krav for andre stålverk i Europa. Bellona anser dette som en god løsning, både for helsen, miljøet og for industrisamfunnet i Mo.
Statlig støtte til renseteknologi er ikke i strid med konkurransereglene i EØS-avtalen
Statlig støtte til bedrifter skal i henhold til EØS-avtalens regler ikke virke konkurransevridende. Statlig støtte til rensing vil ikke være konkurransevridende, dersom støtten begrenses til å kompensere for konkurranseulempen bedriften påføres i form av strengere utslippsvilkår enn de øvrige europeiske konkurrentene.
Konklusjon
Bellona anbefaler Stortinget å bevilge 25 millioner kroner til bygging av nytt renseanlegg hos Fundia Armeringsstål AS.
– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa...
Et nytt samarbeidsprosjekt skal se på løsninger for CO2-transport og -lagring for å få fortgang på CCS-satsning i nord. Nå har prosjektet fått bevilg...
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud talte torsdag 17. oktober for Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. ...