Bakgrunn
Kravet om reduksjon i utslipp av organisk stoff ble første gang stilt overfor Peterson Linerboard 28.11.2000 med frist for gjennomføring innen 01.07.2004. Bedriften klaget over utslippskravet for organisk stoff (KOF) og fikk medhold i vedtak av 25.10.02. Ny frist for gjennomføring ble satt til 01.01.2006 og rensekravet for KOF ble redusert fra 70 prosent til 50 prosent. I vedtak av 03.07.2003 gis bedriften utsettelse til 31.10.2007. SFTs vedtak av 23.01.2006 gir bedriften utsettelse til 01.11.2010, altså over seks år etter at rensetiltakene opprinnelig skulle igangsettes.

Bellona mener at saken er av stor prinsipiell betydning. Utsettelse og dispensasjoner fra rensekrav bør være unntaket i steden for hovedregelen. Dette er imidlertid andre gang bedriften gis utsettelse. I tillegg ble den opprinnelige fristen forskjøvet som følge av bedriftens klage på rensekravet for KOF på 70 prosent. Bellona er kjent med Petersons vanskelige økonomiske situasjon. Spørsmålet er om EU direktiv 96/61/EF integrated pollution prevention and control (IPPC-direktivet) åpner for utsettelse av rensekrav som følge av en bedrifts økonomiske situasjon. Bellona frykter at SFTs vedtak kan skape presedens for en uheldig tolkning av IPPC-direktivet dersom det blir stående.

Vannkvaliteten i Mossesundet har i mange år vært meget dårlig. Fremdeles er det svært oksygenfattige forhold i området. Det Norske Veritas skriver i rapport nr. 2001- 1210 at

”oksygeninnholdet i vannmassene mellom 15 og 30 meters dyp høsten 2000 tilsvarte tilstandsklasse IV – Dårlig, mens de sommeren 2001 var III – Mindre god. Det er ingen endring i forhold til tidligere undersøkelser”.

Videre heter det at

”Tilstanden i sediment (bløtdyrsfauna) viser en klar bedring bortsett fra på en stasjon like nord for Peterson Linerboard”.

Peterson Linerboard er den desidert største punktkilden til utslipp av organisk stoff (KOF) til Mossesundet. Fylkesmannen i Østfold skriver i sin høringsuttalelse at

”Fylkesmannen ikke ser at man kan bedre miljøkvaliteten i Mossesundet vesentlig uten ytterligere rensing av utslipp fra Peterson”.

Det bør med andre ord være en høy prioritet for forurensingsmyndighetene at rensetiltak, som vil kunne redusere utslippene opp mot 50 prosent, iverksettes.

Innsigelser
IPPC-direktivet legger føringer på at industrivirksomhet skal ta i bruk beste tilgjengelige renseteknikk (BAT) definert i såkalte BREF-dokumenter. Intensjonen bak direktivet er å sikre installasjon av BAT ved nye og eksisterende virksomheter og at produksjon skal legges til bedriftene som kan vise til høyest miljøstandard. Bellona mener at SFTs vedtak slår beina under direktivets intensjoner og åpner for en praksis der bedriftsøkonomiske hensyn veier tyngre enn hensynet til miljøet. Dette kan umulig være i forurensingsmyndighetenes interesse og innebærer en dramatisk svekkelse av IPPC-direktivet.

Bedriften mener at

”IPPC-direktivet gir åpning for utsettelse ved at selskapets miljømessige og økonomiske utvikling skal legges til grunn for vedtak om miljøtiltak”.

Bellona deler ikke bedriftens tolkning av direktivet. Det finnes ingen bestemmelse om at selskapets miljømessige og økonomiske utvikling skal legges til grunn for vedtak om miljøtiltak. Artikkel 9 (4) fremhever at anleggets tekniske karakteristikker, geografiske lokasjoner og lokale miljøforhold skal spille inn ved fastsettelse av BAT. Det betyr, slik SFT ganske riktig skriver, at

”BAT kan variere fra anlegg til anlegg”.

Men bestemmelsen gir ikke rom for utsettelser av rensekrav eller at renseteknologi ikke skal installeres. Tvert imot må bestemmelsen tolkes som et krav til et helhetlig vurdering for å bedømme hvordan det enkelte anlegg skal oppnå best mulig miljøprestasjon.

Videre har SFT gjort en kost/nytte vurdering i forhold til utsettelse av rensekravet. Konklusjonen til SFT er at

”de fordeler bedriften og den befolkning bedriften er særlig viktig for oppnår ved en utsettelse av kravet, (er) vesentlig større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet”.

Kost/nytte vurderinger omtales i IPPC-direktivets anneks fire, men gjelder her i forhold til hva som skal anses som BAT. Det første BREF dokument som ble utarbeidet for treforedlingsindustrien og som beskriver biologisk rensing kom allerede i 2001. Vurderingene det siktes til i vedlegg IV gjelder for tilfeller der ulike renseteknologier, som alle kan være BAT, skal vurderes opp mot hverandre. Bellona kan ikke se noe i vedlegg IV som tilsier en kost/nytte vurdering av hvorvidt rensing skal pålegges eller utsettes. SFT sier i sitt vedtak at biologisk renseanlegg er å anse som BAT over hele Europa. Det betyr at installering av et slikt renseanlegg er ansett som teknisk og økonomisk overkommelig for bransjen vurdert på europeisk nivå.

Avgjørende her må også være den lange tiden bedriften har hatt på seg til å installere renseteknologi. IPPC-direktivet ble vedtatt i 1996 og for eksisterende industrivirksomhet ble det gitt en frist frem til 31.10.2007 før de ble innlemmet i direktivet. Bakgrunnen for dette var nettopp å gi eksisterende virksomheter tid til å forberede seg på rensekravene som ville komme. BREF dokumentet for papirindustrien ble godkjent av EU Kommisjonen allerede i desember 2001. Peterson Linerboard har visst om europeiske krav i lang tid og bør derfor bli stilt ovenfor samme rensekrav som tilsvarende europeisk cellulose industri.

Peterson Linerboard begrunner omsøkt tidspunkt for rensing med at

”det er grunn til å tro at jernbanelinjen som i dag går gjennom bedriftens område vil være fjernet innen 2010. En flytting av jernbanen vil frigjøre areal til renseanlegget og dermed redusere investeringskostnadene med ca 20 millioner NOK”.

SFT skriver at

”det i dag er vanskelig å legge avgjørende vekt på dette elementet”.

Likevel henviser SFT til jernbanelinjen flere ganger i vedtaket. Bellona påpeker at eventuelle flyttinger av jernbanelinjer overhodet ikke bør være del av forurensingsmyndighetenes beslutningsgrunnlag for hvorvidt rensetiltak skal iverksettes eller ikke. Bellona minner nok en gang om at rensetiltakene opprinnelig skulle vært iverksatt innen 01.07.2004. Dessuten må jernbanelinjen være borte allerede i 2008 dersom bedriften skal kunne starte byggingen av renseanlegg i tide for å klare fristen i 2010. Bellona anser denne tidsplanen som lite realistisk.

Ønskede endringer
Bellona ber Miljøverndepartementet endre SFTs vedtak av 23.01.2006 og pålegge Peterson Linerboard å redusere utslippene av KOF innen 31.10.2007. Dette er datoen kravene i IPPC direktivet blir gjeldende for eksisterende industrivirksomheter. SFT skriver at

”i utgangspunktet skal ikke det enkelte anleggs dårlige økonomi spille inn ved fastsettelsen av BAT”.

Bellona kan ikke se at det finnes grunnlag for SFTs vedtak om utsettelse av rensetiltakene. Miljøkvaliteten i Mossesundet skal forbedres, og det kan ikke skje uten utslippsreduksjoner hos Peterson Linerboard. Dette er andre gangen SFT gir bedriften utsettelse av rensekravene. Bellona anbefaler norske forurensingsmyndigheter å legge an en praksis hvor utsettelse og dispensasjon fra rensekrav er unntaket snarere enn hovedregelen.

Med vennlig hilsen