Photo: Foto: Marius Dalen/Bellona
Titania-saken ble den første store industripolitiske saken Bellona vant.
Kampen mot Titanias utslipp av gruveslam i havet startet i Natur og Ungdom og endte med seier etter elleve år, da myndighetene i 1986 bestemte av slammet måtte lagres på land.
Nå har Bellona vært på inspeksjon hos Titania for å se hvordan situasjonen er i dag.
Store mengder avgangsmasser
Malmforekomsten på Tellnes i Sokndal danner grunnlaget for Titanias aktivitet og er verdens største kjente ilmenittforekomst. Ilmenitt er et jerntitanoksid som er råstoff for verdens titandioksid-pigmentindustri og benyttes i hovedsak i maling, plast og papir.
Malmen brytes ved hjelp av storskala dagbruddsdrift. Dette gir store mengder gråberg i tillegg til avgangsmasser fra utvinningsprosessen av selve malmen.
I løpet av et typisk år må bedriften håndtere 5 millioner tonn gråberg og 2 millioner tonn avgangsmasse.
Photo: Foto: Marius Dalen/Bellona
De siste 16 år har avgangsmassene fra prosessen til Titania blitt deponert på et stort område regulert som landdeponi i nærheten av dagbruddet. Som bildet viser er det også her snakk om store dimensjoner.
Bedriften antar at deponiet vil være fullt om 12 år og med en driftsplan på 60 år sier det seg at nye deponeringsalternativer må utredes i fremtiden.
Hovedutfordringene med dagens landdeponi har vært støvflukt og nikkelavrenning. Støvproblemene toppet seg i 2005 men dette mener nå bedriften å ha under kontroll.
Titania har en utslippstillatelse på nikkeavrenning fra landdeponiet. Kravene er 6 kg/døgn til Jøssningfjorden og 3 kg/døgn til ferskvann i retning mot Åna-Sira. Sistnevnte er varslet skjerpet til 1,5 kg/døgn til neste år etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn.
Viktig for Bellona
For Bellona er det viktig at bedriften har disse utfordringene på alvor og iverksetter nødvendige tiltak både med hensyn til nikkelutslipp og støvplager for lokalbefolkningen.
Det er også viktig at bedriften starter opp arbeidet med hvordan deponiet skal avsluttes. Tiltak som hindrer ferskvannsinntregning vil kunne redusere nikkelutslippet.