Regjeringen har uten forvarsel gjort en radikal endring i et av de viktigste rammevilkårene for prosessindustrien – med innføring og økning av kvoteprisgulvet. Bellona mener staten må bruke sine økte klimainntekter fra dette på klimatiltak i industrien.

Les også Martin Sveinssønn Melværs innlegg om dette temaet i Dagens Næringsliv.

I Europa må gass- og kullkraftverk heldigvis betale for sine klimautslipp, ved å kjøpe CO2-kvoter. Regningen sendes i stor grad videre til kraftkjøperne, og når kvoteprisen stiger, så stiger også kraftprisen i Norge.

Dette gir store økte kostnader for kraftkrevende industri. Ettersom norsk kraft er nær 100 % fornybar, blir det også urettferdig at industrien skal bære kostnaden ved utslipp fra fossile kraftverk på kontinentet. For å kompensere industrien for ulempen ved kvotemarkedet, og hindre at den flytter til land uten klimapolitikk, har Norge innført en CO2-kompensasjonsordning der industrien får en delvis refusjon for den økte kraftkostnaden.

Truer gode klimaprosjekt

– CO2-kompensasjonsordningen er viktig for å bevare det viktigste konkurransefortrinnet for norsk industri – tilgang på ren kraft til en overkommelig pris, sier Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Bellona  

– Men regjeringen har nå uten forvarsel innført kvoteprisgulvet, som i realiteten er en kraftig reduksjon i kompensasjonen til industrien. Dermed har de nærmest over natten rokket ved et av de sentrale rammevilkårene for industrien og gitt en kraftig kostnadsøkning. Dette kan skremme de internasjonale industriselskapene fra å investere i Norge, og truer de mange gode klimaprosjektene som er under planlegging i prosessindustrien, sier Melvær og forklarer.

– Norsk prosessindustri har en rekke viktige klimaprosjekter på gang. For eksempel har Heidelberg planer om å bygge verdens første fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) for sement i Brevik. Norske smelteverk er i ferd med å fase ut fossile innsatsfaktorer med biokarbon, og når dette kombineres med CCS vil industrien kunne bli karbonnegativ, altså fange mer CO2 enn den slipper ut. Eramet har planer for dette ved smelteverket som kan realiseres allerede før 2030, hvis ikke finansieringen svikter,

Mål om å beholde grønn industri i Norge

Bellona mener det bør være et politisk mål å beholde og videreutvikle grønn industri i Norge, med verdiskapingen og arbeidsplassene dette fører med seg. Da er CO2-kompensasjonsordningen viktig.

– Det kan være argumenter for å justere nivået på CO2-kompensasjonen, men innføringen av kvotegulvet ble gjort på en uforutsigbar og uansvarlig måte, til tross for at regjeringen i Hurdalsplattformen skrev at de skulle «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen», sier Melvær.

Må øremerkes klimatiltak i industrien

Bellona har lenge argumentert for at statens kvoteinntekter fra industrien bør øremerkes klimatiltak. Bellona mener det kan være et godt kompromiss mellom posisjonene fra myndighetene og industrien at årets økning i kvoteprisgulv, fra 200 kr til 375 kr per tonn, øremerkes klimatiltak for industrien.

– Hvis økningen i kvotegulv blir stående som den er, kan det undergrave hele den videre satsingen på grønn industri i Norge. Bellonas håp er derfor at regjeringen vil ta til fornuft og bruke disse inntektene på klimatiltak i industrien.