Produksjon av stål står for fem prosent av alle klimagassutslipp i EU, og for syv prosent av globale klimagassutslipp. Derfor er stålindustrien en sektor som Bellona har søkelys på. – For at denne industrien skal klare å kutte utslippene må det bygges nye produksjonsanlegg med ny klimateknologi, sier Frida Røyne, som er rådgiver for metall og mineraler i Bellona.

Røyne presenterte Bellonas arbeid med stålindustrien på et seminar med representanter fra vår samarbeidspartner Rana Gruber denne uka. Stål er grunnleggende nødvendig for et moderne samfunn og for å bygge framtidens klimateknologi. Stål kan i begrenset grad erstattes av andre materialer, og er helt nødvendig i for eksempel vindmøller, tog og annen infrastruktur og bygg. I dag står Kina for 50 prosent av all stålproduksjon i verden. Tyskland er den største produsenten i Europa.

Stort klimafotavtrykk

–  Stålindustrien er kilde til store utslipp og Bellona jobber for utslippskutt i denne industrien på ulike måter. Her i Oslo samarbeider vi med industrien om en mer bærekraftig gruvedrift og legerings-produksjon, på vårt Berlin-kontor jobber vi med å skape etterspørsel etter utslippsredusert stål gjennom offentlige anskaffelser, og våre kolleger i Brussel jobber for utslippskutt i stål-industrien gjennom å påvirke systemet for klimakvoter (EU ETS) og karbongrensejusteringsmekanismer (CBAM). I Brussel jobber vi også for å skape etterspørsel av utslippsredusert stål gjennom offentlige anskaffelser, sier Røyne.

Sammen med kolleger er hun nå i ferd med å ferdigstille en rapport der ulike teknologier for å redusere klimafotavtrykket til stål sammenlignes.

– Vi ser at tradisjonell masovnfremstilling av jern medfører store utslipp, gjennomsnittlig er det snakk om nesten 2 tonn CO₂ per tonn produsert stål. CCS (karbonfangst og -lagring) kan redusere utslippene, men det vil fortsatt gjenstå betydelige mengder, forteller Røyne.

– Må ta ibruk løsninger

I rapporten skriver Bellona at direktereduksjon av jern er en annen måte å produsere stål på, den har høyere dekarboniserings-potensial i og med at teknologien gir mulighet til å bruke hydrogen produsert med fornybar strøm.

– Utfordringen er at veldig store mengder hydrogen kreves, noe som igjen krever veldig store mengder fornybar strøm. Per i dag finnes det ikke overskudd av fornybar strøm, tvert imot. Siden det mangler forutsetninger for å fullt utnytte den teknologien som har størst nåværende dekarboniserings-potensial (hydrogen basert på fornybar strøm), må vi ta i bruk løsninger som kutter utslipp nå. Samtidig må døra holdes åpen for framtidig fullstendig dekarbonisering, sa Røyne.

Slike løsninger kan være blått hydrogen (hydrogen fra gass med CCS) eller gass og CCS direkte på reduksjonsanlegget.

– Forutsetningen for klimanytten av slike løsninger er at metanutslipp i gassproduksjonen er veldig lave, at nivået på karbonfangst er høyt, og at det er lagt til rette for at anlegget har mulighet til å drives med 100% hydrogen. Det finnes ingen perfekte løsninger slik det ser ut nå, men det er viktig at det jobbes med disse alternativene. Utslippene i denne industrien må kuttes, og de må kuttes raskt, sier Røyne.

Les om vårt samarbeidsprogram med næringslivet her.