– Vi må bli karbonnegative

ingressimage_P1030063.JPG Photo: Photo: Anne Karin Saether

Bellona arrangerer en rekke workshops under klimatoppmøtet i Mexico, og et av temaene mandag var kabonnegativ energi.

Dennis Clare fra Institute for Governance and Sustainable Development (IGSD) startet workshopen ved å vise til at den globale oppvarmingen har kommet så langt at vi ikke bare trenger store klimakutt eller CO2-nøytrale løsninger, vi trenger også CO2-negative løsninger:

– Biomasse er det eneste vi per i dag vet om som kan trekke CO2 ut av atmosfæren, så vi må bruke dette og sørge for at CO2-en ikke slipper ut igjen, sa Clare.

Bio-CCS og biokull

Bruk av bærekraftig biomasse – kombinert med CO2-håndtering er én slik CO2-negativ løsning, som kalles bio-CCS. Biomassen fjerner CO2 gjennom fotosyntesen mens den vokser, og hvis utslippene fanges når biomassen brennes og deretter lagres trygt langt under bakken, har man fjernet CO2 fra atmosfæren.

Biokull er en annen negativ løsning, og IGSD jobber mye med denne løsningen. Biomasse, som for eksempel avfall fra skogsdrift og landbruk, forkulles under høy varme og bidrar til energiproduksjon. CO2-en lukkes inne i biokullet, som så kan bli spredd på en åker som vanlig gjødsel. Hvis man sørger for at det vokser opp like mye biomasse som man høster, har man en karbonnegativ verdikjede.

Sahara Forest Project

Tone Knudsen fra Bellona presenterte Sahara Forest Project, et prosjekt Bellona har vært tungt inne i de siste årene.

Sahara Forest Project kombinerer saltsvanns-drivhus, konsentrert solenergi og dyrking av biomasse. Prosjektet vil i tillegg sørge for at det kan gro grønt i tørre områder, samtidig som man får produsert ferskvann og biomasse til ren energi. Derfor er prosjektet en klimaløsning samtidig som det bidrar til å hindre ørkenspredning, vannmangel og matmangel.

– I Sahara Forest Project tar vi det vi har mye av: CO2, saltvann og tørre områder, for å skape det vi har lite av: energi, ferskvann, vegetasjon og mat, sa Knudsen.

Grønn energi fra havet

Biomasse, som er en form for fornybar energi, er selve grunnlaget i de karbonnegative løsninger. For at biomassen skal være bærekraftig, er det imidlertid viktig at rett type biomasse brukes.

Bellona har jobbet mye med alger, som står for hoveddelen av fotosyntesen i verdenshavene og er en del av grunnlaget for alt marint liv. Disse robuste organismene er globale storprodusenter av oksygen og storforbrukere av CO2.

I motsetning til mange andre typer biomasse kan alger dyrkes uten å bruke skogsarealer eller arealer som ellers ville blitt brukt til matprodusjon. Alger vokser også svært hurtig.

Tang og tare

En annen type bærekraftig biomasse som ble presentert på Bellonas seminar i går, er tang og tare. Professor ved Pusan National University, Ik Kyo Chung, viste til det store opptaket av CO2 i tang i havet. Også tang vokser raskt: På tre-fire måneder har du fire meter med tang, og du kan høste åtte ganger årlig.

– Dette er en løsning som ikke er tilstrekkelig kjent ennå, så det er viktig at folk får informasjon om dette, sa han.

Ifølge professoren har tang en rekke bruksområder, blant annet som papir og i medisiner.

Grønt drivstoff i lufta

På fredagens seminar deltok også Nancy Young Air Transport Association of America. Hun fortalte at CO2-utslippene fra luftfart kan reduseres med minst 50 prosent.

Ifølge en fersk studie fra Michigan Tech University kan bruk av camelina, også kalt dodre på norsk, en fjern slektning til raps, kutte utslippene med 75 prosent, sammenlignet med vanlig flybensin.

De mest aktuelle typene biomasse for luftfarten er ifølge Young camelina, jathropa og alger.

Like trygt

Young samarbeider med Commercial Aviation Alternative Fuels Initiative (CAAFI), som jobber med sertifisering, forskning, utvikling og økonomi knyttet til mer klimavennlig drivstoff for luftfarten.

– Her jobber vi med tiltak som kan brukes uten å endre flyene eller infrastrukturen, og ved å sikre at alt er like trygt som før, sa Young.

Blant innlederne på seminaret var også Preeti Malhotra, som er direktør for Power and Environmental Policies i Alstom. Hun fortalte om Indias klimamål, som blant annet er å ha 15 prosent fornybar elektrisitet innen 2020. Hun presenterte også indiske prosjekter for solenergi.

Anne Karin Sæther