En mer bærekraftig mineralnæring
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. februar, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
Hun vokste opp i Taranto, en industriby i det sørlige Italia. Som seksåring ble hun med faren på demonstrasjoner mot forurensingen fra det lokale stålverket. I ung alder bestemte hun seg for å skaffe seg kunnskap, for å bidra i arbeidet med å løse forurensingsproblemet. I flere år har hun forsket på internasjonal klima- og miljørett i Milano, Oslo, på New Zealand og i New York. Nå har Dr. juris Rosa Manzo et internship ved Bellonas hovedkontor i Oslo.
– I hjembyen min er både lufta og vannet forurenset av aktiviteten fra det lokale stålverket Ilva, en av de største stålprodusentene i Europa. Mitt engasjement for klima og miljø ble av den grunn vekket i ung alder. Innbyggerne i Taranto har levd tett på forurensning siden tidlig på 1960-tallet, forteller 34-åringen, som er Dr. juris i klima-og miljørett
Ilva Steelworks i Rosas hjemby Taranto er en av de mest forurensende virksomhetene i Italia, og har siden 2012 ved flere anledninger blitt forsøkt nedlagt. I mer enn 50 år slapp fabrikken ut en dødelig cocktail av kreftfremkallende dioksiner og mineralpartikler. Ifølge de regionale helsemyndighetene har utslippene fra anlegget forårsaket en økning i antall krefttilfeller i Taranto. Dødsraten for lungekreft er rundt 30 % høyere enn normalt i distrikter nær anlegget, mens dødsfall grunnet luftveissykdommer er så mye som 50 % over gjennomsnittet. Ilva-arbeidere hadde 41 % større sannsynlighet for å utvikle magekreft og 72 % større sannsynlighet for å få pleurakreft, som er en form for kreft i lungene.
Credit: Foto: Reuters
I mai 2021 ble de tidligere eirene av Ilva Steelworks, brødrene Fabio og Nicola Riva, dømt til henholdsvis 22 og 20 års fengsel for å ha latt fabrikken «spy ut dødelig forurensning».
Riva-brødrene benektet skyld.
«Riva-familien har hele tiden investert store mengder kapital i Ilva for å forbedre anleggene og drive i samsvar med regelverket,» sa brødrenes advokat, advokat Luca Perrone, under rettssaken.
Etter å ha avsluttet en rettssak som varte i fem år, ga en domstol i Taranto også fengselsstraffer til 24 tidligere ledere, konsulenter og lokale politikere som hadde vært involvert i Ilva. Ingen av dommene er rettskraftige før de har vært igjennom to ankebehandlinger.
Senest i juni 2021 forsøkte Tarantos lokale myndigheter å få en rettslig kjennelse på at virksomheten ved Ilva måtte legges ned, men de nådde ikke fram. Italias høyesterett ga ikke byen medhold og slo fast at produksjonen ved Ilva-anlegget kunne fortsette. En rettsinstans har sagt at anlegget må konfiskeres, men dette vil bare bli utført når den lange ankeprosessen er uttømt.
Ilva Steelworks har spilt en viktig rolle i Rosa Manzos yrkesvalg.
– Jeg bestemte meg tidlig for å reise ut og studere for å skaffe de rette kunnskapene, slik at jeg kan bidra i arbeidet med å finne løsninger på forurensingsproblemet i Taranto. Innbyggerne i byen er i en evig skvis; de har i generasjoner blitt utsatt for helseskadelig forurensing og vet ikke helt hvilke rettigheter de har, samtidig som forurenseren også er en viktig arbeidsgiver for 10 700 ansatte. Det ideelle er om lokalbefolkningen og industrien finner fram til løsninger sammen for å bekjempe miljøkriminalitet, sier Rosa.
Hun har over fem års forskererfaring med særlig kompetanse innen generell folkerett, internasjonal miljørett og klimarett, blant annet fra FN. Hun har en mastergrad i rettsvitenskap fra Det katolske universitetet i Milano, og en mastergrad i offentlig folkerett ved Universitetet i Oslo. Rosa har også vært doktorgrads-stipendiat i internasjonale miljø- og klimalover ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun har også hatt et forskerstipend ved Ryoichi Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund (SYLFF) ved New Zealand Center for miljørett. I 2015 ble hun valgt av Universitetet i Oslo til å være observatør på de internasjonale klimaforhandlingene. Hun var observatør da klimaavtalen ble signert under COP i Paris, og i høst var hun observatør på COP 26 i Glasgow. Hun har spesialkompetanse på Artikkel 6 i klimaavtalen.
Rosa har bestemt seg for at hun etterhvert skal bruke kompetansen sin i Taranto, og hennes mål er å gjøre en forskjell. Men først skal hun tilbringe tid på hovedkontoret til Bellona:
– Det er berikende å jobbe med kolleger som har en annen bakgrunn enn meg selv. Bellona er løsningsorientert, og det gjør at jeg føler meg hjemme her. Jeg har tro på samarbeid mellom alle aktører i kampen for å løse klimakrisa, sier Rosa.
Rosa har et internship på tre måneder og skal primært jobbe med CCS.
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...
Styret i Miljøstiftelsen Bellona har ansatt Nina Hjellegjerde som ny daglig leder. Hjellegjerde har lang erfaring fra ledelse i internasjonale organi...
– Store utslipp kan kuttes over de neste ti årene hvis offensiv politikk kommer på plass tidsnok. Nå trengs et brudd med den lange tradisjonen norske...