Kinas store utfordring

8b399a9f82cc632a6d7776741ac0862c.jpeg

Etter at det kinesiske kommunistpartiet innførte økonomiske reformer i 1978 og åpnet opp landet har kineserene opplevd en gigantisk økonomisk oppsving med omlag 10% årlig økning i brutto nasjonalprodukt. Men den økonomiske oppgangen og økte materielle levestandarden har en bakside som i dag begynner å bli påtrengende. Landet står i dag ovenfor alvorlige lokale miljøproblemer som hindrer videre økonomisk vekst, og som må løses for at innbyggerene skal få bedret livskvalitet. Med rundt 21,5% av verdens befolkning og som verdens nest største utslipper av CO2 etter USA har Kina også en nøkkelrolle i det globale arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser.

Kostbar opptur
I 1992 ble Beijing rangert som verdens nest mest forurensede storby av verdens helseorganisasjon. Siden den gang har antallet motoriserte kjøretøy byen blitt fordoblet.

I Kina har sykkelen vært det vanligste framkomstmiddelet. Dette er i ferd med å forandre seg – bilparken øker med 13% i året. Dette gjør det stadig vanskeligere, og ikke minst farligere å sykle i Kina, både med hensyn på luftforurensning og trafikksikkerhet.

En kinesisk studie fra 1995 i byen Guangzhou viste at selv om antall biler i denne byen var en tiendel av antallet biler i Tokyo eller Los Angeles var utslippene av eksosgasser like stor som disse byene. Dette skyldes at bilparken består av svært forurensende kjøretøy. Selv nye biler har elendig miljøytelse sammenlignet med nye biler på det japanske eller amerikanske markedet. Utslipp fra kjøretøy er i dag den mest signifikante bidragsyteren til luftforurensning i Beijing i dag.

I en annen studie utført av H.Keith Florig ved Carnegie Mellon University i USA hevdes det at omlag en million mennesker dør i Kina årlig av luftforurensningsrelaterte hjerte- og lungesykdommer. Dette kan dermed være den vanligste dødsårsaken i Kina.

Kong Kull
Kinas enorme kullreserver er anslått til 4500 milliarder tonn og landet er verdens største produsent og forbruker av kull. I 1949 var 96% av energiproduksjonen kullbasert, på 90 tallet har denne andelen vært mellom 70 -75%.

Energiforbruket per innbygger er fremdeles lavt sammenlignet med gjennomsnittet per verdensborger (52.9%), men sammenlignet med forbruket av kull bruker kineserene over dobbelt så mye som verdensgjennomsnittet. Kull er som kjent et svært karbonintensivt brensel.

Offisielt forventes kraftgenereringskapasiteten i Kina å bli doblet innen 2010 og tredoblet i 2020.Utslippene av CO2 i Kina forventes tredobles i løpet av 2010. Andre eksperter anslår at Kinas energisektor vil fire eller femdobles i de neste 20 årene. Kull er en sentral energikilde i disse planene.

Sur nedbør er et økende problem og berører nå 30% av Kina. Kullet som benyttes i kullkraftverkene er av dårlig kvalitet og har et høyt askeinnhold. Direkte brenning av kull er den viktigste bidragsyteren til luftforurensning hele landet sett under ett . Utslippene av SO2 var 23,7 millioner tonn og sot 17,4 millioner tonn i 1995. Vi understreker at dette er offisielle tall fra den kinesiske stat. Staten har nå satt som mål å stabilisere disse utslippene innen år 2000.

Energieffektivisering og nye reguleringer
Kina er inne i en periode med rask industrialisering, urbanisering og en rask vekst i økonomien. Produksjonen i industrien er ueffektiv og teknologiene som brukes innen industrien er primitive med høy material og energiintensitet. Effektiviteten i industrien er langt under den man finner i industrialiserte land. I en studie fra 1997 gjort av Bach og Fiebig ved Münster Universitetet påpekes det at sammenlignet med avanserte industrialiserte land forbruker sementindustrien i Kina 82 % mer energi per produktenhet, 95 % mer energi i amoniakkproduksjon og 156% mer energi i fremstillingen av stål.

Tidligere har kull vært sterkt subsidiert. Elektrisitet har vært billig slik at energieffektivisering i liten grad har vært i fokus. For å øke energieffektiviteten har regjeringen redusert subsidiene til energiforbruk. Kullsubsidiene ble redusert fra 61% til 11% i 1995 og oljesubsidiene har falt fra 55% i 1990 til 2% i 1995. Omlag 80 % av kullet blir i dag solgt til internasjonale priser. Den kinesiske stat tilbyr lån med 30% lavere rente enn ved kommersielle lån for nye energieffektive byggeprosjekter og 50% lavere rente til finansiering av energieffektiviseringsprosjekter knyttet til renovering. Andre tiltak for reduksjon av drivhusgasser synes fraværende.

Kina har innført en rekke miljøvernlover, reguleringer og miljøstandarder i de seneste årene. I 1996-1997 ble mere enn 60 000 alvorlig forurensende og ueffektive foretak stengt. Som følge av dette mener kinesiske myndigheter at økningen i giftige utslipp fra industrien har blitt redusert.

I følge Kinas niende femårsplan 1996-2000 og “Kinas nasjonale langtidsmål fram til 2010 for økonomisk og sosial utvikling” er målsetningen at den forverrende utviklingen innen miljøforurensning og økologisk degradering ha blitt satt under kontroll ved slutten av år 2000 og i enkelte regioner skal miljøet ha blitt bedre. Staten har stilt en rekke krav til miljøkvalitet som skal være innfridd innen utgangen av år 2000. Beijing er ett av de prioriterte områdene for forurensningskontroll og reduksjon av utslipp.

Bevisst feilrapportering utbredt
Intensjonene fra den sentrale regjeringen synes gode i forhold til lokale miljøproblemer, men resultatene som innrapporteres er ikke pålitelige og er sannsynligvis mer upålitelige enn noensinne fordi lokale og regionale kontorer rapporterer inn feilaktige tall for å skjule at de ikke oppfyller målene som er satt. Kinas SFT har omlag 100 000 ansatte, men denne organisasjonen har vist seg å være svært ueffektiv. Hele systemet baserer seg på iver og ærlighet fra de lokale tilsynsmennene, et mildt sagt tvilsomt system. Det er foreløpig et stort gap mellom intensjoner og gjennomføringen av miljøvernlovene i Kina.

 

Kilder:
 
“Energy and environment issues in China” Ye Ruqiu Hydrogen Energy Progress XIII, IAHE 2000

“Reseach and development of the GHG control technologies in China” Xu Huaqing Greenhouse gas control technologies, Elsevier 1999

“Energy policy and politics in China” Hood & Sweet, IEEE Spectrum November 1999

“Can China consume less coal?” Sweet, IEEE Spectrum November 1999