Nytt fra EU: Skal man åpne for CO2-transport via skip?
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Nyheter
Publiseringsdato: 24. november, 2000
Skrevet av: Alvhild Hedstein
Nyheter
Papiret fra Pronk er et siste desperat forsøk på å få Kyoro-protokollen konkretisert og Haag-forhandlingene vellykkede. Papiret er på mange måter ganske likt de norske «main-stream»-posisjonene, det tillater skog som grønn utviklingsmekanisme, men setter opp en såkalt «body» for å lage regler for hva som skal godkjennes. Det sier at nye skog- og landbrukstiltak som kommer i tillegg til ordinære skogforvaltningstiltak, skal inkluderes i første periode av protokollen (dvs fra 2008-2012), men presiserer at slike tiltak maksimalt kan utgjøre 3% av forpliktelsen. Debatten om suppelmentaritet for de såkalte fleksible mekanismene er nå speilvendt, og forslaget fra Pronk sier at forpliktelsen skal primært tas hjemme, med andre ord er det ett skritt i riktig retning, og ved riktig lesning innebærer primært at mesteparten skal tas hjemme.
Pronk har nå invitert en liten håndterbar gruppe til å fortsette forhandlingene. Gruppen som skal være på regjeringsnivå, skal ledes av Pronk selv, og hensikten er å komme fram til en tekst som alle kan bli enige om.
I forhold til Norges posisjoner innebærer Pronks forhandlingsutgangspunkt kun én klar svekkelse: At nye skog- og landbrukstiltak (artikkel 3.4) skal telles inn i den første forpliktelsesperiodene. Men det settes et tak på at slike tiltak maksimalt kan utgjøre 3% av 1990-forpliktelsen. Skog som CO2-suger i felles gjennomføringstiltak er også svært omstridt, og forhandingsutgangspunktet er at skogtiltak nå faller inn, men at de skal være i harmoni med andre internasjonale miljøvernavtaler, som Biodiversitetskonvensjonen. Og det skal startes opp et arbeid for å utarbeide regler og rutiner for hva som kan regnes med som felles gjennomføringtiltak i Kyoto-forpliktelsen.
Kyoto-mekanismene er fortsatt i det blå, og smutthullene ligger inne i Pronks forslag. Beregninger viser at det å inkludere nye skog- og landbrukstiltak, totalt sett vil kunne svekke protokollforpliktelsen med over 2%, dvs at Kyoto-protokollen etter Haag ikke er 5,2 % kutt i de rike lands utslipp, men 3% kutt.
Fredag morgen starter de lukkede forhandlingene, og intet er avklart før disse har startet opp og enkelte løsninger utkrystalliserer seg. Som nordmann i Haag står miljøvernminister Siri Bjerke rakrygget, hun er åpen for innspill i forhold til et i utgangspunktet meget svakt posisjonspapir miljømessig. Resultatet er høyst uklart, men det er liten tvil om at Pronk setter sin ære i å få politiske vedtak alle kan leve med. Spørsmålet er bare om dette i det hele tatt hjelper på klimaproblematikken!
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...