Norge har et eget ansvar

Ingen klimaavtale i Haag

Ministrene på klimakonferansen i Haag klarte ikke å bli enige om en avtale. USA, Canada og Japan ville ikke gi seg på kravet om store CO2-fradrag for skogsdrift. Dette må ikke sette noen demper for å få redusert våre utslipp drastisk.

Selv om denne forhandlingsrunden mislyktes er Norge fortsatt forpliktet gjennom Kyotoprotokollen til ikke å øke utslippene av klimaødeleggende gasser med mer enn en prosent innen 2010.

Kyotoprotokollen setter ikke noe tak for hvor mye man kan og bør redusere, men omvendt. Den er en erkjennelse av at alle land må etterstrebe større reduksjoner enn Kyoto-forpliktelsen innebærer.

Bellona har tidligere foreslått en rekke virkemidler som reduserer utslippene og samtidig bidrar til at Norge omstiller seg til å bli en nasjon som løser miljøproblemer isteden for å skape dem – slik at vi i framtiden kan være en pådriver i internasjonale forhandlinger isteden for en bakstrever uten vilje til å redusere utslipp og evne til å gjennomføre dem.

Fram til 2020 kan vi mer enn halvere CO2-utslippene, frigjøre en sjettedel av dagens strømforbruk, produsere 50TWh fornybar energi og samtidig eksportere store mengder ”ren” fossil energi. På denne måten kan Norge omstille seg til å bli en betydelig energileverandør som bidrar til å løse miljøproblemer isteden for å skape dem. Dette vil være i tråd med både Kyoto-protokollen og klimapanelets faglige anbefalinger. Hvis dette ikke er det målet vi setter oss og den ambisjonen vi må ha som nasjon – hvem skal i så fall betale for de utslippene vi ikke gjør noe med?

Skog
Et av de store stridsspørsmålene har vært fradag for skogsdrift. USA, Canada og Japan ville ikke gi seg på kravet om store CO2-fradrag for skogsdrift.

Det er betydelige vitenskapelige usikkerhet knyttet til skogens evne til å ta opp og lagre CO2 over tid. Blant annet viser undersøkelser fra Canada at endringer i klimaet har ført til at canadiske skoger har utviklet seg fra å være "CO2-sluk" til å bli "CO2-kilde" i løpet av de siste 20 årene. Tidligere leder av FNs klimapanel Bert Bohlin kom blant annet med advarsler i Kyoto når det gjaldt skogens langvarige lagringskapasitet. Forhandlingsmøtet i Bonn i juni 1999 vedtok at FNs klimapanel skal utarbeide en ny spesialrapport om arealbruksendringer og skogbruksaktiviteter. Usikkerheten er spesielt knyttet til den langvarige lagringskapasiteten i plantasjeskog. Blant annet er det mye som tyder på at plantasjer vil være langt mer sårbar for klimaendringer enn gammel skog.

I dag fører den globale reduksjonen av biomasse til at det frigjøres betydelige mengder CO2. Det er derfor svært viktig å sette i verk tiltak som bevarer skogarealer og begrenser reduksjonen av biomasse i verden. Dagens treplanting innen ulike gjenplantingsprogrammer oppveier på langt nær for hogst og annen endring i arealbruk. Det vil derfor være galt å tillate utslipp fra fossil energibruk gjennom treplantingsprosjekter. Så lenge avvirkningen er større enn tilveksten på verdensbasis, bør slike prosjekter omhandles mest mulig isolert og ikke vurderes som virkemiddel for å tillate økte utslipp fra andre sektorer.