Enighet om Kyotoprotokollen

Enigheten bygger på et kompromissforslag som ble lagt fram lørdag av forhandlingenes president Jan Pronk. Forslaget tar for seg aktuelle saker som CO2-opptak i skog, håndhevelse av avtalen, handel med CO2-kvoter og finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Det er utarbeidet endringer av forslaget i løpet av de siste timenes harde forhandlinger. Selv om det nøyaktige innholdet i vedtaket foreløpig ikke er kjent, er det klart at vedtaket innebærer betydelige innrømmelser til Japan, Canada, Australia og Russland når det gjelder retten til å trekke fra skogens opptak av karbon i sine klimaregnskap. Disse landene krever lettelser i sine CO2-forpliktelser på grun av CO2-binding i skogene deres. Pronks forslag vill gi disse landene større mulighet til å benytte seg av skogsdrift.

Om lørdagen forslag har Siri Bjerke følgende kommentar på søndag:
– Kompromissforslaget er ikke perfekt. Blant annet gir det større fradrag for CO2-binding i skog enn vi ønsket. Men likevel er det en avtale som vil gi virkelige reduksjoner i utslippene av klimagasser (NRK 23.07.01).

FNs klimapanel, konstaterer i sin rapport under klimaforhandlingene i Bonn, at skogplanting, og redusert avskoging, kan binde opp betydelige mengder CO2, iallfall midlertidig. Men skogplanting er ikke en varig løsning på problemet. Det går også frem av rapporten at det er ikke teknologien i seg selv som hemmer redusering av klimautslipp, men politikk og sosiale hindringer (Aftenposten 19.07.01).

Bellona er mot skoghensyn i Kyotoprotokollen
Bellona mener avsnittene om skog i Kyotoprotokollen burde aldri ha vært der. Klimaproblemet dreier seg først og fremst om at fossilt karbon som gjennom millioner av år har blitt bundet i kull, olje og gass, på få tiår slippes ut i enorme mengder. I tillegg er det et problem at den naturlige karbonsyklusen absolutt ikke er i balanse, noe som først og fremst skyldes større avvirkning enn tilvekst i de globale skogene. Dette må man selvsagt også gjøre noe med, men å beregne opptak av CO2 i skog for å legitimere fortsatt økninger i fossile karbonutslipp, øker klimaproblemet. Og fokuset flyttes bort fra det å bli enige om løsninger og stimulere til nødvendig teknologiutvikling.