EU ønsker å starte tidlig med utslippsreduksjoner samt å ratifisere Kyotoprotokollen før World Summit on Sustainable Development (WSSD) i Johannesburg til høsten. Et forslag om et system for handel med utslippskvoter er derfor til behandling i EU. EU-parlamentariker Heidi Hautala sier at de som hevder et slikt system vil ødelegge industrien økonomisk sett, ikke tar hensyn til det faktum at Kyotoprotokollen vil bli juridisk bindende både for Norge og EU, og at utsettelser kan øke kostnadene ytteligere. Videre slår EU-parlamentarikeren fast at «the right time to agree on Norway’s role in the EU shceme is now».

EU står for 24 % av industrilandenes menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Medlemslandene i EU kom fram til en «Burden Sharing Agreement» i 1998 som medfører at EU i felleskap skal redusere utslippene av drivhusgasser med 8 % fra 1990-nivå i perioden 2008-2012. Norge er gjennom Kyotoprotokollen gitt rett til å øke sine utslipp med 1 % i forhold til 1990-nivå.

Handel med utslippskvoter internt i EU

Det er utarbeidet et forslag om et internt system for handel med utslippskvoter innen EUs grenser. Europakommisjonens forslag er nå til behandling i Europaparlamentet og i EUs Ministerråd. Denne behandlingen faller under medbestemmelsesprosedyren hvor Parlamentet og Ministerrådet må komme fram til en felles beslutning.

Den første perioden i EUs kvotehandelssystem er 2005-2007 og gjelder handel med utslippskvoter internt i EU. De fleksible mekanismene grønn utviklingsmekanisme, Clean Development Mechanism (CDM), og felles gjennomføring (JI, Joint Implementation), vil ikke være en del av dette systemet, blant annet fordi industrilandene skal foreta noen reduksjoner på hjemmebane.

EUs system for kvotehandel muliggjør utslippsreduksjoner der kostnadene er lavere, noe som gjør systemet kostnadseffektivt. Systemet skal begynne med å redusere CO₂-utslipp i utvalgte industrier som tilsammen står for 45 % av EUs totale utslipp av CO₂. Transportsektoren er foreløpig ikke knyttet opp til systemet for handel med kvoter.

Når det gjelder metoder for allokering av kvoter, vil det mest sannsynlig bli både ved direkte tildeling og gjennom auksjonering. Uten noen form for auksjonering frykter EU-parlamentarikeren en favorisering av «the bad guys». Det er ventet diskusjon når det gjelder allokering i de nærmeste månedene.

Bruk av kjernekraft er inntil videre opp til det individuelle medlemsland, men Heidi Hautala tror dette er noe som vil bli tatt inn i diskusjonen relatert til implementering av Kyotoprotokollen i EU.

EU-parlamentarikeren tror videre at direktivet om Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC) kan bli et nyttig verktøy i klimapolitikken knyttet opp mot systemet rundt handel med utslippskvoter.

EUs IPPC-direktiv legger til grunn at regulering fortrinnsvis skal skje ved individuelle utslippstillatelser. For å oppnå en ensartet praksis stiller direktivet blant annet krav til innhold i konsesjonssøknaden, saksbehandlingen og vilkår i tillatelsen. Et hovedprinsipp i IPPC-direktivet er at den ansvarlige for en virksomhet plikter å benytte «Best Available Techniques» (BAT), og at de utslippsgrenser som fastsettes i en tillatelse skal baseres på BAT. EU-kommisjonen har satt i gang et arbeid, i første omgang rettet mot nasjonale myndigheter og industrien, om hva som anses som BAT i de enkelte industrier. Norge har implementert IPPC-direktivet som følge av EØS-avtalen.

Norges posisjon

Heidi Hautala peker på Norges posisjon i forbindelse med EUs interne kvotehandelssystem. Dette systemet er ikke en juridisk bindende tekst i EØS sammenheng fordi den relaterer seg til miljøet og ikke det indre handelsmarked. EUs kvotehandelssystem åpner likevel for norsk deltakelse allerede fra begynnelsen av, men krever det ikke. Imidlertid er det store forhåpninger til at EØS-land vil delta.

I denne forbindelse poengterer EU-parlamentarikeren at «the right time to agree on Norways role in the EU scheme is now». Ved å komme med på et tidlig tidspunkt, vil Norge lettere kunne tilpasse seg EUs system for handel med utslippskvoter.

Tilleggsmeldingen til Klimameldingen, St.meld. nr. 15, skal behandles i Stortinget allerede i juni. Her legges det fram et forslag om et tidlig norsk kvotesystem. Utformingen av EUs kvotesystem vil ha stor betydning for norsk klimapolitikk og vil være førende for hvilken utforming denne får.