EU-forbud mot grønn utviklingsmekanisme

21. november 2001 presenterte Europakommisjonen et direktivforslag for Europaparlamentet. Forslaget til nytt direktiv gjelder etablering av et system for handel med utslipp av drivhusgasser innen EU, og vil gi føringer også for norsk klimapolitikk.


EUs system for handel med utslippskvoter vil tre i kraft fra 2005. Nesten 5000 bedrifter innen sektorene industri og energi vil bli involvert. Disse står samlet for mer enn 46 % av EUs totale CO2-utslipp.


Tilføyelser til direktivet

Behandlingen av direktivforslaget er nå i Parlamentets miljøkomité og portugiseren Jorge Moreira da Silva er oppnevnt som rapportør. Det har vært en åpen høring på forslaget til nytt direktiv og de forskjellige komiteene i Europaparlamentet jobber nå med endringsforslag. 18. juni skal miljøkomiteen stemme over tilføyelsene til direktivet.


Europaparlamentet har mange tilføyelser når det gjelder aktørenes muligheter til å benytte Kyotoprotokollens fleksible mekanismer. Særlig gjelder dette bruk av Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism, CDM) og Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI).


Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring åpner for overføring av utslippsredksjoner fra én stat til en annen.


Den grønne utviklingsmekanismen

Den grønne utviklingsmekanismen er beskrevet i Kyotoprotokollens artikkel 12. Det er et prosjektbasert samarbeid mellom to eller flere land. Samarbeidet foregår mellom industriland (som har utslippsforpliktelser) og utviklingsland (uten utslippsforpliktelser).


Mekanismen gir et industriland som har store kostnader forbundet med å redusere egne utslipp, mulighet til å investere i rensetiltak i et utviklingsland der kostnadene ved å redusere utslipp er lavere.


Prosjektsamarbeidet innebærer at industrilandet overfører kapital og teknisk kunnskap til utviklingslandet. Teknologien og kunnskapen skal bidra til at utviklingslandet kan oppnå bærekraftig økonomisk vekst og utvikling.


Som gjenytelse for disse overføringene skal utviklingslandet ”overføre” til industrilandet de netto utslippsreduksjonene som prosjektet resulterer i, slik at industrilandet kan føre disse inn i sitt klimaregnskap.


Hensikten bak Den grønne utviklingsmekanismen er å kunne få ”mest miljø for pengene”. Mekanismen er dermed bygget på en tanke om kostnadseffektivitet, men man kan ikke med sikkerhet si at de globale utlippene ikke vil øke.


De netto utslippsreduksjonene som blir overført til industrilandet med utslippsforpliktelser trekkes ikke fra hos utviklingslandet, som ikke har noen forpliktelser til å redusere sine klimagassutslipp.


Dette er altså et åpent system hvor styringseffektiviteten med hensyn til reduksjon av utslipp er usikker.


Utslippsreduksjonene som gir overføringer er ikke nødvendigvis ”reelle” og de globale utslippene kan fortsette å øke. I en slik situasjon kan heller ikke industrilandenes deltakelse i Den grønne utviklingsmekansimen ansees som kostnadseffektiv.


Felles gjennomføring

Felles gjennomføring gjelder opparbeidelse av utslippstillatelser som følge av prosjekter mellom industriland som begge har utslippsforpliktelser. Utslippsreduksjoner som blir overført til den ene staten, blir trukket fra hos den andre.


Ved bruk av Felles gjennomføring risikerer man ikke at de globale utslippene øker som følge av samarbeidet, men slike prosjekter vil vanskeliggjøre teknologiutvikling innen sektorer og være med å fremme prosjekter på tvers av sektorer. Dette gjelder også for Den grønne utviklingsmekanismen.


Når det snakkes om ”opparbeidet utslippstillatelse” menes det tilgodehavende utslipp målt i tonn CO2, tilsvarende det som er generert av utslippsreduserende enheter ved prosjekter av typen Felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen.


Forbud mot Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring

Opparbeidede utslippstillatelser fra bruk av Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring er ikke innenfor rammen av det foreslåtte direktivet i den første perioden begynnende i 2005. Europaparlamentets begrunnelse er at direktivets formål er å redusere utslippene innen EU.


Tiltak for å redusere utslippene skal konsentreres i EU for å sikre at reduksjonene finner sted innen EU før det internasjonale systemet for handel med utslippskvoter begynner under Kyotoprotokollen i 2008.


I den første perioden som dekkes av direktivet, 2005-2007, skal det derfor være et forbud mot opparbeidelse av utslippstillatelser som følge av Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring. Eller som Europaparlamentet skriver: ”a complete ban on the use”.


Direktivet skal danne et grunnlag for bruk av de fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen, herunder Felles gjennomføring, Den grønne utviklingsmekanismen og handel med utslippskvoter.


Bruk av Den grønne utviklingsmekansimen og Felles gjennomføring vil bli lov fra og med 2008, men Europaparlamentet og EUs Ministerråd skal bestemme kriteriene for bruk av opparbeidet utslippstillatelser.


Før Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring tas i bruk skal her også; Palamentet og Ministerrådet bestemme klare kriterier for å garantere miljømessig integritet.


Opparbeidede utslippstillatelser ved prosjekter tilknyttet såkalte karbonsluk, ”sinks”, faller også utenfor direktivet.


Et karbonsluk eksisterer dersom en prosess, aktivitet eller mekanisme fjerner CO2 fra atmosfæren. Et økosystem blir betegnet som et karbonsluk hvis dets opptak av karbon (gjennom fotosyntesen) overgår utslippet av karbon gjennom respirasjon (ånding) og høsting. På denne måten vil karbonmengden i vegetasjon og jordsmonn øke. Motsatt, er et økosystem en kilde for CO2 dersom opptaket av karbon er mindre enn utslippet. Således vil mengden karbon bundet i vegetasjon og jordsmonn minke over tid.


I Europaparlamentets endringsforslag presiseres det videre at handel med utslippskvoter, i følge dette direktivet, aldri skal knyttes til opparbeidede utslippstillatelser fra Den grønne utviklingsmekanismen eller Felles gjennomføring der disse involverer karbonsluk, kjernekraft eller energiproduksjon basert på fossile energi kilder.


Europaparlamentet skal stemme over direktivet med tilføyelser i juli, deretter oversendes forslaget til behandling i EUs Ministerråd. Direktivet kan forventes å bli endelig vedtatt i EU i midten av 2003.




Kilder:

European Parlament, Committee on the Environment, Public Health and Consumer Policy (2002). Amendments 26-338. Draft report on establishing a scheme for greenhouse gas emission allowance trading within the Community and amending Council Directive. 22 May 2002. Jorge Moreira da Silva (red.).


Grotli, Inge (2000). Felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen – Prosjektbasert samarbeid mellom stater for å hindre klimaendring. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.