«Norske politikere er redd for at enhver debatt om bestemmelser i EU- eller EØS-saker skal føre med seg en inn-i-EU- eller ut-av-EØS-diskusjon. Det virker som de tror denne vil ende med resultatet ut-av-EØS», sier Siri Engesæth.

Utenriksdepartementet har lagt fram en Stortingsmelding som evaluerer Norges EØS-samarbeid fra 1994 til 2001. Bellona høres i Stortinget i dag vedrørende meldingen.

Virkningen av EØS-avtalen på miljøområdet
Meldingen gir ikke et representativt bilde av EUs miljøengasjement: EU går adskillig lenger enn andre internasjonale miljøavtaler; Miljødimensjonen er innbakt i all EU-lovgivning; EU har hatt vesentlig innvirkning på norsk miljølovgivning, Norge har integrert 128 regelverk på miljøområdet.

Snøhvit – sløsing med ressurser
Snøhvit-saken viser hva manglende kunnskap om EØS-avtalen, og det som kan se ut som ren arroganse fra Finansdepartementets side, koster for Norge. Det er helt nødvendig å notifisere ESA der det er tvil om det foreligger statsstøtte eller ikke.

Det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig at prosedyrene ikke følges. Alle offentlige utsagn tyder på at det kan være snakk om et tap på èn milliard norske kroner på grunn av EØS-rotet. Tenk hva et tilsvarende beløp kunne vært brukt til innen ny, fornybar energi!

Avtalen kan utnyttes bedre
LIFE er et miljøprogram som gir 640 millioner euro i støtte til miljøprosjekter. Her gis det midler til implementering, oppdatering og utvikling av EUs miljølovgivning, samt til utvikling av innovative miljøprosjekter. Norge har besluttet å holde programmet utenfor EØS-avtalen!

Norge har også eksplisitt bedt om å få bli holdt utenfor EUs støtteprogram fro miljø-NGOer. Er det nødvendig å isolere norske miljøorganisasjoner fra å samarbeide med sine partnere utenfor landegrensen?

Norske myndigheter har også avvist muligheter til å ansette norske eksperter i Kommisjonen på områder som er gitt høy prioritet av Regjeringen, selv når vi har hatt kvalifiserte kandidater.

Demokratiske underskudd
Den politiske prosessen som foregår i EUs institusjoner, før, under og etter møter i Ministerrådet, Parlamentet og Kommisjonen er der hvor fremtidens miljøpolitikk ofte blir skapt. Norge står utenfor, noe som har medført at norsk forvaltning sakte, men sikkert har blitt henstilt til et gjennomføringsorgan.

«Som en seriøs miljøaktør, med ambisjoner om å styrke lovgivningen og samfunnets generelle bruk av miljøressurser, gjør det vondt langt inn i sjelen å lese at våre egne myndigheter er til de grader satt ut av spill (eller bokstavelig talt på gangen)», sier Siri Engesæth.