En rask sammenligning mellom den svartelisten som Kommunal Landspensjonsforsikring (KLP) la frem i januar i år og Miljøfondets investeringer pr. 31. desember 2002 viser en skremmende korrelasjon. Av de 27 selskapene som KLP ikke vil ha i sine porteføljer finner vi hele 18 i siste utgave av Miljøfondet mot 19 året før. Et australsk verstingselskap (Ansell) er tatt inn i løpet av 2002 mens canadiske Talisman Energy og franske Thomson Multimedia er tatt ut.

Ser vi på antallet i denne sammenligningen, kan det jo se ut til at Miljøfondet går så vidt i riktig retning, men på grunn av at fondet ble tilført én ekstra milliard i løpet av året som gikk har man kjøpt seg betydelig opp i en rekke av de andre på listen. Derfor har totalsummen investert i KLPs svarteliste gått opp fra ca. 40 til over 60 millioner kroner (og da har et betydelig kursfall allerede barbert bort store verdier).

Miljøfondets ”etiske” rådgivere har neppe lagt listen for høyt når den ansvarlige for den legendariske Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989, Exxon Mobil, har fått fornyet tillit. Markedsverdien av denne aksjeposten er nå på 12,8 millioner mot 8,3 mill. året før. Dette selskapet bruker mye ressurser på å bekjempe internasjonalt samarbeid for å få ned CO₂-utslippene og ser gjerne at de får lov å ramponere den sårbare tundraen i Nord-Alaska, der det planlegges storstilt oljeutbygging.

Flere av de selskapene som KLP har luket ut fra sitt investeringsunivers er ekskludert på bakgrunn av brudd på menneskerettigheter og ILO-konvensjoner om arbeidsforhold og derfor i utgangspunktet lovlig vilt for Miljøfondet (som ikke har noen retningslinjer som vedrører slike forhold). Det kan derfor ikke forventes at EIRIS (Ethical Investment Research Service) på bakgrunn av sitt mandat fra Finansdepartementet luker ut slike selskaper. Noe helt annet er det med en rekke olje-, gruve- og atomkraftselskaper som har vært innblandet i omfattende handlinger med påviselig skade på helse og miljø uten å ville ta sitt fulle ansvar. Flere av de omtalte selskapene er faktisk dømt for alvorlige lovbrudd.

Er det EIRIS eller Finansdepartementet som ikke har gjort jobben sin?
På EIRIS egne hjemmesider (www.eiris.org) står det:

* EIRIS provides clients with the information they need to put their own principles into practice when making investment decisions

* EIRIS provides a tailor-made service to match clients’ social and environmental concerns

Dette betyr at EIRIS i prinsippet kan konstruere et nesten vanntett miljøfond forutsatt at oppdragsgiverne (Finansdepartementet) tar seg det bryet det er å presisere visse krav og retningslinjer overfor konsulentene sine. Finansdepartementet påstår selv at miljøkravene er relativt ambisiøse. Hvilke eventuelt absolutte krav er stilt til EIRIS? Vel er det ikke planlagt en skikkelig evaluering av forvaltningen av Miljøfondet før til neste år, men noen justeringer må man kunne gjøre før det siste året er omme. Nå må Finansdepartementet sette seg ned og ta en grundig oppsummering med EIRIS for dette kan da umulig ha blitt et Miljøfond i tråd med Stortingets intensjoner.

Det finnes ikke perfekte selskaper, men det går helt sikkert an å lage et fond som har en mye bedre miljøprofil enn dette. Hvis det finnes noen der ute som er fornøyde med dette fondet hører gjerne Bellona-web fra vedkommende. Vi tror ikke at sentralbordet vårt blir overbelastet de nærmeste dagene…

Her er hele listen over de verstingene som både finnes på KLPs svarteliste og på Miljøfondets to siste porteføljeoversikter (markedsverdi i mill. kr.):