Norges Bank er etter sigende i ferd med å legge ut en fullstendig oversikt over alle de selskapene som inngår i Statens Petroleumsfonds særskilte Miljøfond. Mens vi går her og holder pusten i spenning for hva den nye oversikten vil bringe av nye og gamle såkalte miljøaksjer, bringer Bellona Web her gammelt nytt – nemlig den siste fullstendige oversikten vi har fått tak i: Miljøfondets samlede eierandeler pr. 31. desember 2001. Etter hva vi kjenner til er vi det eneste nettstedet som kan tilby hele den 1.103 selskaper lange listen.

Ved å spre den første milliarden på et så stort antall selskaper har ikke Norges Bank (på grunnlag av forskrifter fra Finansdepartementet) bare spredt risikoen, de har også på en effektiv måte redusert sin egen mulighet til å holde en god oversikt over miljøprofilen til den enkelte porteføljebedrift. I følge norske porteføljeforvaltere Bellona Web har vært i kontakt med skal det ikke være nødvendig å spre et såpass lite beløp på et så stort antall selskaper for å oppnå en tilfredsstillende risikospredning. Hele 30 enkeltinvesteringer var på mindre enn 50.000 kroner hver, og den aller minste på bare 260 norske kroner!

Det er det britiske konsulentselskapet EIRIS (Ethical Investment Research Service) som på oppdrag fra Finansdepartementet utformer miljøkriterier og samler inn data til Miljøfondet. Det er ikke lagt noen føringer fra Finansdepartementet på eventuelle bransjer eller enkeltselskaper man bør holde seg unna (med unntak av en mineprodusent i Singapore). EIRIS vurderer miljørapporter og miljøsertifisering etter en rekke kriterier og rangerer disse etter et karaktersystem med 4 nivåer (”utmerket”, ”god”, ”mindre god” eller ”svak”). Det er kun selskaper som oppnår karakteren ”god” eller ”utmerket”, og som samtidig er inne i FTSE-indeksen for et av de 22 landene som fondet har lov å investere i, som kan tas inn som porteføljeaksje. Disse kriteriene medfører at Miljøfondets investeringsunivers innskrenkes til ca. 80 % av den samlede markedsverdien til aksjene i de respektive FTSE-indeksene.

Når disse kriteriene medfører at det ikke lukes ut mer enn 20% av bedriftene målt etter markedsverdi, kan man umulig ha et spesielt offensivt miljøfond. Kriteriene skal imidlertid ligge fast i 3 år fra januar 2001, så fondets miljøprofil blir neppe særlig mye bedre før det…

Vi kommer tilbake med mer straks den nye porteføljeoversikten er klar.

Nedenfor følger Miljøfondets 20 største investeringer. Dersom dette ikke tilfredsstiller deg, finner du alle de 1.103 selskapene her (Dette er et Microsoft Excel 97 regneark).

De 20 største investeringene i Miljøfondet pr. 31/12-2001: