Kyoto-avtalen:

For at Kyoto-protokollen kan tre i kraft er man avhengig av at Russland ratifiserer, men Putin holder verden på pinebenken og sier han ennå ikke har bestemt seg. Putin har signalisert at han vil bestemme seg i løpet av uken, og krever garantier for at Russland ikke skal tape på avtalen. Følger Russland USA og Australia, og sier nei til ratifisering, betyr dette at det første globale initiativet til å begrense utslippet av klimagasser og de medfølgene klimaendringene, i praksis har strandet.

Russland vil ha kvoteinntekter
I Kyoto-protokollen er utslippet av klimagasser målt i forhold til utslippstallene fra 1990. Siden den tid har utslippene i de aller fleste land økt betraktelig, med unntak av tidligere Sovjet-stater som Russland. Da Sovjetunionen kollapset gikk også industriproduksjonen i disse landene ned, og med det også utslippene av klimagasser. I følge Moscow Times opplyste Putin på konferansen i går at Russlands utslipp av klimagasser har gått ned med 32% siden 1990. Og i følge BBC viser nye beregninger at Russlands utslipp av klimagasser ikke vil komme opp på 1990-nivå igjen før om minst 20 år. Dette betyr at Russland kan selge utslippskvoter uten at dette får noen konsekvenser for industrien i landet.

Da Kyoto-avtalen først kom i stand var det ventet at USA, som den klart største forurenseren, ville være det landet som kjøpte flest kvoter og sørge for gode inntekter til Russland. Men etter at USA i 2001 gjorde det klart at de ikke ville ratifisere avtalen, forsvant også Russlands forhåpninger om å gjøre store penger på en slik handel. I følge Aftenposten spekuleres det nå i om grunnen til at Putin nøler med å bestemme seg, er at Russland ikke kommer til å tjene så mye som de hadde håpet på avtalen, og at de nå haler ut tiden for å selge seg dyrt.

EUs kvotehandelssystem
EU har vært en av pådriverne for at Kyoto-avtalen skal bli virksom og har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser med 8 % i forhold til 1990-nivå. I juli i år godkjente EUs Ministerråd formelt den endelige innlemmelsen kvotehandelsdirektivet som skal skape et marked for kjøpere og selgere av utslippstillatelser fra industrielle installasjoner. Noen dager senere la Kommisjonen fram et direktivutkast om å knytte kvotehandelssystemet til handel med utslippssertifikater oppnådd av selskaper internasjonalt, under Den grønne utviklingsmekanismen og Felles gjennomføring. Dette betyr at europeiske selskaper som tar del i EUs kvotehandelssystem kan bruke kvoter som er oppnådd fra utslippsreduserende prosjekter utenfor Unionen. Noe som gjør at andre land som f.eks. Russland kan dra nytte av EUs kvotehandelssystem.

Dette direktivutkastet har vakt ulike reaksjoner, og den europeiske miljøbevegelsen er redd for at det foreslåtte direktivet vil slå beina under all satsing på utvikling av ren teknologi i Europa. I steden for å bruke kvotehandelssystemet som en mekanisme til å gjøre utslippsreduksjoner økonomisk lønnsomme, kan selskaper nå få tilgang på en stor mengde billige utslippsertifikater fra usikre og ofte skadelige utenlandske prosjekter.

Russland presset
I mars i år sendte EU en delegasjon ledet av Miljøkommisær Margot Wallström til Russland for å diskutere og forhåpentligvis framskynde ratifisering. Og da miljø- og energiministerne i eksisterende og framtidige EU-land i slutten av juli var samlet for å diskutere sine Kyoto-forpliktelser, ble de enige om å øke presset på Russland slik at de også ratifiserer avtalen.

Det er ingen tvil om at Russland er under et sterkt press både fra EU, men også trolig fra USA. Da Canada for et år siden gikk inn for ratifisering lobbet USA svært intensivt for at canadierne skulle gjøre om denne beslutningen. Og i følge BBC er det all grunn til å tro at Bush administrasjonen nå øver det samme presset på Russland, selv om amerikanske myndigheter benekter dette.

Avhengig av Russland
For at avtalen i det hele tatt skal være virksom er man nå avhengig av at Russland ratifiserer. Kyoto-protokollen stiller som krav at 55 stater ratifiserer den før den trer i kraft, dette er for lengst passert og kriteriet er innfridd. Et annet krav er at den også må ratifiseres av land som står for minst 55% av klimagassutslippene på 1990 nivå. USA, som alene står for ca 35% av verdens samlede utslipp av klimagasser, trakk seg fra forhandlingene våren 2001, og kommer ikke til å ratifisere avtalen i dens nåværende form. Russland står alene for 17,4% av utslippene på 1990 nivå, og deres tilslutning er sårt trengt for å nå målet om 55 prosent av globale utslipp.

Russland haler ut tiden
Russland har lenge tøyd tålmodigheten til andre land ved å, i september 2002, love å ratifisere avtalen. Etter disse lovnadene har Russland stadig dratt ut prosessen, tolig i håp om å oppnå flere økonomiske fordeler fra bl.a. fra EU, en strategi det altså ser ut til at Putin har tenkt å fortsette med en stund til.