Sandnes-bedriften Applied Plasma Physics (APP) har i samarbeid med Teknologisk Institutt og flere europeiske bedrifter utviklet en helt ny teknologi for rensing av røyk fra vedfyring. De første forsøkene ble startet allerede i 1997. Prosjektet ble delvis finansiert ved støtte fra EU, delvis av partnerne i prosjektet. Prosjektleder har vært Morten Berntsen, som også har vært bindeleddet mellom APP og EU. Bedriften hadde gjerne sett at norske myndigheter viste i hvertfall et minimum av interesse for denne enkle, men svært effektive løsningen, men så langt føler APP at de er blitt møtt med en øredøvende taushet fra det offentliges side. Hvilket er både synd og skam, fordi denne lille dingsen til å feste på toppen av pipa renser røyken bedre enn selv en rentbrennende vedovn!

Selv om norske myndigheter altså ikke er interessert i å redusere utslippene fra vedfyring ned til et minimum har responsen vært desto større fra Europa. En av de europeiske partnerne, jobber med sitt markedsapparat i ryggen mot tyske myndigheter. Disse synes på sin side at denne teknologien er kjempebra. Man blir som kjent ikke profet i eget land…

Nesten alt fra vedfyring
En av grunnene til at MD sa nei til finansiering av prosjektet var at de i steden ville kartlegge nordmenns fyringsmønster, og med det de utslippene det fører til.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har foretatt en undersøkelse av utslippene til luft, inkludert den som kommer av vedfyring, i Oslo by. Gisle Håkonsen i SSB presiserer at de kun har sett på utslipp og ikke på f.eks. innånding. Han sier videre at det slippes ut 964 tonn partikler per år i Oslo. 490 tonn av disse igjen stammer fra boligoppvarming, og nesten alt dette fra vedfyring. SSB overlater til helsemyndighetene å vurdere farligheten av disse partiklene, men sier at 32 % av de kreftfremkallende PAH-forbindelsene og 20 % av dioksinutlippene skyldes vedfyring på landsbasis. De fant også at gamle vedovner står for 80 % av vedfyringsutslippene.

Forsøk gjort av Teknologisk Institutt viser at for å oppnå en katalytisk effekt må man opp i høy temperatur – noe som betyr at når man tar hele prosessen under ett, fra kald til kald, (opptenning til utbrenning) vil utslippene være mindre fra en gammel ovn med ny renseteknologi enn fra en nyere rentbrennende ovn.

Utløser helseeffekter
I en statusrapport om luftforurensning i Oslo (2003) slår Helsevernetaten fast at svevestøv fra vedfyring kan utløse helseeffekter. I tillegg fant de at vedfyring er en viktig kilde til utslipp av kvikksølv og kadmium. Kvikksølv oppkonsentreres i organisme og næringskjede og kan gi nyreskade og celleforandringer, samt at det er skadelig for nervesystemet. Kadmium opptas i næringskilden og kan gi senvirkninger som lungeemfysem, kreft, nyreskader og nedsatt fertilitet hos menn.

Store samfunnsmessige kostnader
Beregninger fra SSB konkluderer med at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til helseeffekter av luftforurensning i Oslo beløper seg til mellom 1,7 og 7,8 milliarder kroner per år. Dette store spranget skyldes at usikkerheten rundt dette er stor, og at det vanskelig å sette en pris på menneskers liv. Helsevernetaten mener at disse kostnadene bør inkluderes på lik linje me andre samfunnsmessige kostnader. Alle tiltak som fører til reduserte utslipp fra vedfyring bør være positivt for luftkvaliteten vinterstid. Et allerede eksisterende tiltak som tilbyr støtte til utskifting av gammel vedovn med ny, har vært en betinget suksess. Beløpet har vært for lavt, og flesteparten av de som fyrer med ved i Oslo, har ikke sett seg tjent med – eller ikke hatt økonomi til – å bytte ut sine gamle, men velfungerende ovner. Beløpet blir riktignok hevet til det dobbelte, men utgjør likevel bare 3000 kroner, altså ganske langt fra den summen som kreves for en ny ovn.

Mijløverndepartementet ikke interessert
Og her kommer genialiteten av den nye røykrenseren inn. Dette dreier seg om en liten boks på toppen av pipa som faktisk fjerner 95 % av all sot og partikler fra røyken. Den kobles til strømnettet, og starter av seg selv når man fyrer opp. Partiklene omdannes og lagres og samles opp i et deponi, som enkelt kan tømmes av feieren. Dessuten er den billig, den vil koste ca. 3000 kroner. Det samme som man kan få i tilskudd til ny ovn. Tatt i betraktning at gammel ovn med røykrenser gir mindre utslipp enn ny rentbrennende ovn, burde ikke dette valget være så vanskelig. Det er derfor med stor undring vi må konstatere at Miljøverndepartementet ikke har kjent sin besøkelsestid og slått kloa i denne teknologien – gudene skal vite at de har hatt sjanser nok. For etter x antall møter med MD og anbefaling av teknologien fra SFT, får bedriften sitt etterlengtede svar fra MD, som informerer om at staten ikke har noe ansvar for lokal luftkvalitet, og dessuten så vil de heller skaffe seg bedre kunnskap om fyringsvanene enn å rense de utslippene som faktisk foreligger. Og de har slett ikke midler til å støtte en uttesting av renseteknologien. Var det noen som sa goddag mann-hostesaft og strutsepolitikk?