De siste hundre årene har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med omtrent 0,7ºC, mens den europeiske gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,95ºC i det samme tidsrommet. Det forventes at temperaturene vil fortsette å stige med 1,4 – 5,8ºC globalt frem mot 2100, mens den forventede økningen i Europa er på 2,0 – 6,3 ºC. Oppvarmingstrenden er for tiden 0,2ºC per tiår.

Glaciologer mener at et økning på 2,7 ºC vil føre til at isen på Grønland vil begynne å smelte.

Strategier for å takle klimautfordringene
Atmosfærisk levetid for CO₂ varierer veldig og man regner mellom 5 og 200 år, med et gjennomsnitt ca 100 år. Det vil si at CO₂ som ble sluppet ut for 50 år siden fortsatt befinner seg i atmosfæren i dag, og det som slippes ut nå ikke vil miste sin effekt før om ca 100 år. Selv om drastiske utslippskutt ble innført i dag, er klimaendringer uunngåelige. Rapporten anbefaler derfor at Europa snarest utvikler strategier for å takle de kommende klimautfordringene.

Rapporten legger frem flere forslag til tilpasning som kan settes raskt ut i livet, og som ikke er for dyre. EEA mener at disse tiltakene bør settes i gang sammen med europeiske markedsaktører. Men denne prosessen blir nødt til å avkrefte en utbredt myte i det europeiske markedet om at klimaløsninger er dyre, og at det er billigere å ikke gjøre noe.

Handlingslammelse vil koste dyrt
Å stikke hodet i sanden og ikke gjøre noe vil på sikt bli svært dyrt. Det gjennomsnittlige antallet av klimarelaterte katastrofer per år dobbelt så høyt på 90-tallet sammenlignet med i 80-årene, og kostet mer enn $11 milliarder per år, i følge EEAs rapport. Hetebølgen i 2003 var årsak til at bønder i sør-Europa mistet 30% av avlingene sine, noe som tilsvarte et inntektstap på 10 milliarder Euro. De menneskelige kostnadene var også store, mer enn 10.000 mennesker døde av varmerelaterte årsaker bare i Frankrike. Forsikringsselskaper forventer at utgifter til klimarelaterte katastrofer kommer til å dobles hvert tiår fremover. I løpet av det kommende tiåret ventes det på verdensbasis i enkelte år å kunne komme opp i utbetalinger på $150 milliarder.

Kalde vintre forsvinner
Frem mot 2080 vil kalde vintre i Europa være omtrent helt forsvunnet. Dette kan se fint ut for solhungrige nordmenn ved første øyekast, men kalde vintre er det som hindrer mange sykdommer og skadedyr i å etablere seg her.

Varme somrer med tørke fører til tørre og ufruktbare åkre. Det fører også til økt fordamping fra hav og innsjøer, som igjen kan resultere i økt stormaktivitet. Når jord som fra før er tørr og sårbar treffes av intens nedbør, er det stor fare for jorderosjon, og dermed tap av dyrkbar jord.

Storflommen i 11 europeiske land i 2002 tok over 80 menneskeliv og førte til skader for 12 milliarder euro. Til sammenligning var de totale kostnadene for ødeleggelser etter flom mellom 1991 og 1995 på omtrent 100 milliarder euro.

EEAs rapport legger frem et vell av beviser for at klimaendringene allerede finner sted og at de har vidtrekkende effekter. Dette går hardt utover økonomi, mennesker og økosystemer over hele Europa.

Langtidseffekter
Daglig leder for EEA, Jacqueline McGlade sa i en generell uttalelse fra miljøbyrået at Europa må fortsette å spille en ledende rolle i å redusere de globale utslippene av drivhusgasser. Men rapporten understreker også behovet for tiltak både regionalt, nasjonalt og lokalt, for å tilpasse seg klimaendringene. Hun sier videre at fenomenet kommer til å hå betydelig påvirkningskraft både på samfunn og miljø i århundrer fremover.

Kyotoprotokollen regnes som et første skritt i riktig retning for å få reversert trenden. I protokollens første periode, som avsluttes i 2012, har de landene som har skrevet under, forpliktet seg til å kutte utslippene av 6 drivhusgasser med 5%. Men tall fra FNs klimapanel IPCC viser at det som i realiteten trengs er et kutt på mellom 65 og 80%.

Så langt har 123 land, inkludert alle EU landene, ratifisert avtalen. Men USA, som slipper ut mest drivhusgasser i verden, har bestemt seg for ikke å undertegne. For at protokollen skal tre i kraft, trenger den russisk ratifisering.

I følge EEAs rapport vil vi oppleve en rekke klimaeffekter, disse kan vi vente oss nå eller i fremtiden:

• Nesten to av tre katastrofale episoder siden 1980 har vært direkte forårsaket av flom, stormer, tørke eller hetebølger.
• Det årlige antallet flommer i Europa, og antallet mennesker som påvirkes av dem, øker. Med klimaendringene er det sannsynlig at frekvensen og intensiteten av flommene vil øke.
• Klimaendringene de siste 30 årene har ført til en nedgang i antallet plantearter i Europa, også i fjellområder. Etterhvert som habitater krymper eller blir borte, er det også sannsynlig at en del arter blir bort for godt.
• Isbreer i åtte av Europas ni glaciale områder er i ferd med å trekke seg tilbake, og har for tiden sin minste utstrekning på 5000 år.
• Havnivået i Europa økte med 0.8-3.0 mm per år de siste hundre årene. Dette forventes å øke med 2-4 ganger de kommende 100 årene.

Last ned rapporten ”Impacts of climate change in Europe: An indicator-based assessment”

Kilder:
http://www.ipcc.ch/present/graphics/2001syr/small/08.17.jpg
http://www.grida.no/climate/vital/39.htm
http://europa.eu.int/comm/agriculture/envir/report/en/inter_en/report.htm
http://www.panda.org/downloads/europe/managingfloodingbriefingpaper.pdf
http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1093608741.97