Maathai får prisen for sin innsats for å fremme en bærekraftig utvikling og fred. Bellona synes det er svært gledelig at Nobelprisen går til en miljøverner, og mener Nobelkomiteen har gjort et klokt og riktig valg.

Maathai grunnla treplaningsbevegelsen Green Belt i Kenya i 1977, og denne har plantet mer enn 30 millioner trær. Maathai er den første miljøverneren som er tildelt Nobels fredspris og hun har vært en pioner også på andre felt: Hun var den første kvinnen i sentral- og øst Afrika til å ta en doktorgrad (i 1971) og hun ble i 1976 første kvinnen i Kenya til leder en avdeling på et universitet. Året etter hun tiltrådte stillingen som leder for avdelingen for veterinærmedisin på universitetet i Nairobi startet hun Green Belt og har siden fortsatt ustoppelig i sin kamp for sosial rettferdighet, menneskerettigheter og ikke minst miljøvern. Maathai innehar nå en rekke æresprofessorater fra universiteter i USA og Europa og står på United Nations Environment Programmes (UNEP) globale ”500 Hall of Fame” liste.

Green Belts arbeid blir i hovedsak utført av kvinner i landsbyene i Kenya, som gjennom treplantingen tar vare på sine landsbyer og på grunn av lønnen de motar for arbeidet også får muligheten til å gi sine barn enn bedre oppvekst. Treplantingen har som hensikt først og fremst å hindre jorderosjon og for å skaffe ved til matlagingsbål

På sine hjemmesider presenterer Green Belt sin visjon:

Our vision is to create a society of people who consciously work for continued improvement of their environment, and a greener, cleaner Kenya Our mission is to mobilize community consciousness for self-determination; equity, improved livelihoods securities and environmental conservation- using tree planting as an entry point. Guided by the values of volunteerism, love for environmental conservation, pro-action for self-betterment, accountability, transparency, and empowerment.

I 1986 ble Pan African Green Belt Network etablert og traplanitingsbevegelsen spredde seg til flere afrikanske land. I dag jobber Green Belt med en rekke prosjekter som opplæring i treplanting for urbefolkning, utdanning, matvaresikkerhet, øko-safarier og ulike kvinneprosjekter.

Wangari Maathais arbeid har imidlertid møtt motsand og i 1991 ble hun fengslet for sitt engasjement, men ble satt fri etter at Amnesty International adopterte henne som samvittighetsfange og satte i gang en storstilt brevskrivingskampanje. Hun har også blitt fengslet en rekke ganger av myndighetene til president Daniel arap Moi. Waangari klarte å rette verdens øyne mot Kenya da det i 1998 ble kjent at president arap Moi støttet et utbyggingsprosjekt som ødela store skogsområder for å gi plass til luksusboliger. Året etter ble hun angrepet under skogplanting i Karura skogen i Nairobi og pådro seg alvorlige hodeskader.

I desember 2002 ble Maathai med overveldende flertall valgt inn i det Kenyanske parlamentet, og er nå assisterende Miljøvernminister.

Maathai ble 15. juni i år tildelt Sofie-prisen for sitt arbeid. Prisen ble delt ut av daværende miljøvernminister Børge Brende under en seremoni i Oslo