Statsbudsjett 2005:

KrFs førstereisgutt, Miljøvernminister Knut Arild Hareide, har fått litt mer lommepenger, som han vil bruke på bl.a. skogvern og forurenset sjøbunn. Han svikter imidlertid befolkningen i Mo i Rana, som ikke får en krone til rensing av giftutslipp fra Fundia armeringsstål. Han står også maktesløs i store miljøspørsmål som håndteres av Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet. Fortsatt subsidiering og avgiftsfritak for forurensende bruk av naturgass til oppvarming, transport og industri, gjør konkurransesituasjonen svært vanskelig for bioenergi og andre miljøvennlige energikilder.

Det hjelper lite at det bevilges penger over energifondet til miljøvennlig energiomlegging, når rammevilkårene for øvrig premierer forurensning. Den første Bondevikregjeringen gikk av på spørsmålet om gasskraft. Bondevik II er handlingslammet i forhold til realisering av CO₂-fri gasskraft. Det var nok bare krokodilletårer vi så fra Bondevik I. De er samme ulla, begge to.

Helhetsintrykk- terningkast 2

Status quo for atomsikkerhet
I forslaget til statsbudsjett ligger det an til stillstand for Norges innsats for å redusere atomtrusselen fra Russland. Forslaget er på 109 millioner mot 107 millioner i 2004, og tatt i betraktning en prisstigning på rundt 2 % betyr dette at Regjeringen med dette forslaget legger opp til en lite ekspansiv satsing på dette området.

Les mer om regjeringens bevilgning til atomsikkerhet her

Setter Norge på sidelinja i atomopprydningsarbeidet – terningkast 1

Gasskraft med CO₂-rensing
Selv om den første Bondevikregjeringen gikk av på spørsmålet om CO₂-utslipp fra gasskraftverk, er Bondeviks andre regjering handlingslammet i forhold til realisering av gasskraftverk med rensing av utslippene. Et innovasjonssenter i Grenland skal drive forskning og utvikling for avkastningen av et fond på to milliarder. Men teknologien for rensing eksisterer, og mulighetene for injisering av CO₂ på sokkelen er her. Det er tid for realisering, ikke forskning. Invester de to milliardene sammen med Statoil – og bygg et fullskala gasskraftverk med CO₂-rensning NÅ.

Handlingslammelse gir terningkast 1

Opprydding i gamle forurensninger
Midler til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn økes til 64,9 millioner fra fjordårets 50 millioner. Den reelle økningen er mindre siden nye elementer er tatt inn i denne posten. Vannforurensning knyttet til stor belastning av næringsalter i Vansjø flyttes inn i posten for oppryddingstiltak. Forurensingmyndighetene ligger på etterskudd i oppryddingen av forurenset grunn. Det skal gjennomføres tiltak i over 100 forurensede lokaliteter i løpet av 2005. I tillegg må arbeidet med opprydding i forurensede havne- og fjordområder videreføres. Til tross for økningen i posten for oppryddingstiltak, er det vanskelig å se for seg at midlene som bevilges for 2005 er tilstrekkelig for gjennomføring av tiltak i forurenset grunn, forurenset sjøbunn og nødvendige tiltak for vannkvaliteten i Vansjø.

Les mer om bevilgningene til oppryddning her

Ikke høyere enn det burde være – terningkast 3

[picture4] Økning for bevaring av villaksen
Bevilgningene til bevaring av villaksen økes med 8 millioner fra i fjor til 95 millioner for 2005. Miljøvernministeren signaliserer at han vil studere resultatene av aluminiumsbehandling av vassdrag i kampen mot lakseparasitten Gyrodactilus salaris. Bruken av aluminium er en langt mer miljøvennlig metode enn den tradisjonelle gyro-behandlingen med den omstridte plantegiften rotenon.

Les mer om bevilgningene til bevaring av villaksen her

Gode signaler – terningkast 4

[picture5] På stedet hvil for slepebåtberedskap
Situasjonen for slepebåtberedskapen i Nord-Norge er uendret. De er i så måte ingen nyheter i forhold til sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i statsbudsjettet. Fjorårets beredskap med to slepefartøy i sommerhalvåret og tre i vinterhalvåret videreføres. Som tidligere annonsert skal trafikksentralen i Vardø være operativ i 2007 og nettverket for automatisk identifisering av skip (AIS) skal i 2005 være i drift for hele kysten.

Ingenting skjer – terningkast 2

[picture6] Energisparing og miljøvennlig energiproduksjon
Energifondet øker med 90 millioner til 659 millioner kroner i 2005. Disse midlene kommer utelukkende fra påslag i nettariffen. Alle bevilgningene over statsbudsjettet er fjernet. Olje- og Energidepartementet har tidligere økt målsetningen om ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing fra 10 til 12 TWh innen 2012. Dette er et steg i riktig retning, men står fortsatt ikke i stil med energisparepotensialet som alene kan anslås til 20 TWh i bygninger og industri innen 2010. Riktige tiltak, men det positive oppveies av det negative: Bruk av forurensende gass skal fortsatt subsidieres, og har fortsatt fritak for CO₂-avgift.

Summen av Regjeringens politikk blir økt forurensning fra energisektoren – terningkast 2

Avfall på avveie
Avfallspolitikken i det fremlagte forslaget til statsbudsjett preges av en ”skure-og-gå-holdning”. I 2002 ble 67 % av avfallet gjenvunnet, likevel mener regjeringen at gjenvinningsmålet for 2010 skal være 75 %. Dette innebærer fortsatt deponering av betydelige avfallsmengder med alvorlige miljøkonsekvenser i form av ressurser på avveie, utlekking og fortsatte klimautslipp. Bellona har foreslått at det innføres et deponiforbud fra 2006. EUs intensjon er deponislutt i 2007, mens SFTs innstilling til miljøverndepartementet er å vente til 2009.

Dette holder ikke – stryk

[picture7] Transport
Samferdselsdepartementet foreslår avgiftsfritak for brenselscellebiler på lik linje med el-biler når det gjelder engangsavgift og årsavgift. Bellona ønsker at alle typer hydrogenbiler får nyte godt av ordningen. Dette er allikevel et steg i riktig retning for å nå EUs arbeidsmål om at fem prosent av bilparken skal kjøre på hydrogen innen 2020. I tillegg øker bevilgningen til forsøk på alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi med omlag 10 millioner kroner til 22,6 millioner. Landbruksdepartementet bevilger 5 millioner til satsing på biodrivstoff. Bellona savner imidlertid helhetstenkning i form av milder til utbygging av infrastruktur for lokal hydrogenproduksjon og –distribusjon.

Kunne blitt bedre med helhetstenking – terningkast 4

[picture8] Miljøaktørers mulighet til påvirkningsarbeid i EU
Selv om 80-90 prosent av norsk miljølovgivning kommer fra EU, sier regjeringen likevel gjennom årets statsbudsjett at Norge ikke ønsker å øke sin innflytelse ovenfor beslutningsaktørene. Skremmende skuffende mener Bellona. Spikeren i kista er klar når selv Utenriksdepartementets post om ”informasjon om europeisk samarbeid” kuttes fra åtte til fem millioner kroner. Selv om Bellona synes at denne posten er underlig, ettersom den overfører statens ansvar om opplysningsarbeid over på det sivile samfunn, viser dette kuttet statens kraftige ned prioritering av norske pressgrupper i Brussel.

Les mer om de reduserte påvirkningsmuligheter ovenfor EU her

Helt uakseptabelt- terningkast 1

[picture9] Miljøvennlig skipsfart
Nytt for året i Miljøverndepartementets budsjett er post 21 (kap. 1445) ”Miljøvennlig skipsfart”. Det er satt av 2 millioner til arbeidet og målsettingene er svært vage. Posten skal dekke lønn og driftsutgifter i Sjøfartsdirektoratets arbeid med miljøvennlig skipsfart. Posten skal også dekke midler knyttet til utredninger, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til miljøspørsmål. Med knappe økonomiske midler og lite konkrete målsettinger vil denne posten ikke kunne bidra mye til målet om en mer miljøvennlig skipsfart.

For vagt – terningkast: 2

[picture10] Økning av midler til marin forskning
Fiskeridepartementet øker bevilgningene til marin forskning med 36 millioner til 937 millioner for 2005. Marin bioteknologi, torskeavl, matsikkerhet og markedsrettet forskning er blant satsingsområdene.

Bevilgningene til Havforskningsinstituttet er tilnærmet lik fjorårets. Med tanke på overgangen fra bruk av enbestandsmodeller til en forvaltning basert på samspillet i økosystemet og flerbestandsmodeller burde bevilgningene økt i takt med utfordringene. Flerbestandsforvaltning vil kreve økt kunnskap om artene og samspillet mellom artene i økosystemet samt det fysiske miljø. Fiskeriministerens egne uttalelser om manglende tillit til havforskerne burde utløse tiltak for å løfte havforskningen.

Greit nok – terningkast 3