Kvotehandelssystem med forbedringspotensiale

Godt timet i forhold til Kyoto-protokollens ikrafttredelse presenterte Center for European Policy Studies i forrige uke sin nyeste rapport, Business consequences of the EU emissions trading scheme, i Europaparlamentet i Brussel.

Vil systemet nå sine mål?
Rapporten tar utgangspunkt i spørsmålet om det europeiske kvotehandelssystemet virkelig kan leve opp til sine målsetninger. Vil det kunne skape incentiver for energiprodusenter og kraftkrevende industri til å legge om kursen på kort og mellomlang sikt? Og vil systemet i det lange løp føre til investeringer i lav-utslipps teknologi? Rapporten spør seg også hvordan systemets utforming og implementering kan endres for å styrke kvotehandelssystemet.

–> Hovedfokuset er på perioden 2008-2012, men rapporten tar også et strategisk blikk på perioden etter 2012.

I følge rapporten er ”mange av de potensielt negative effektene er ikke forårsaket av EUs kvotehandelssytem i seg selv, men er et resultat av utslippsreguleringer og ville oppstått også hvis en annen reguleringsmekanisme hadde blitt valg” Den konkluderer med at selv om ” den underliggende strukturen i systemet er grundig og hensiktsmessig, må man se nærmere på en rekke felter som urettferdige kraftpriser, allokeringsregler og bedre forutsigbarhet langt fram i tid – som er nøkkelen til investeringer”.

Selv om rapportens konklusjoner er basert på analysemodeller fordi kvotehandelssystemet i dag er i sin spede oppstart, mener rapporten at systemet utvilsomt vil få en rekke konsekvenser for industrien i EU.

Noen av de potensielle effektene rapporten mener systemet vil ha inkluderer økonomiske (mikro og makro) og logistikk, i tillegg til implikasjoner for investering, innovasjon og konkurranse i kraftmarkedet.

Må backes opp av langtidsavtaler
Selve lanseringen i Europaparlementet hadde parlamentsmedlem Hans Blokland som vert, og samlet et stort antall representanter fra Kommisjonen, Parlamentet og Ministerrådet i tillegg til representanter fra industri og samfunnsliv.

To av rapportens forfattere, Yngve Stade og Christian Egenhofer, understreket at EUs kvotehandelssystem kun vil bli effektivt hvis det blir backet opp med langtidsavtaler. De sa at selv om det råder en generell enighet om de potensielle effektene av kvotehandelssystemet, har man en mer sprikende oppfatning av hvor viktig den enkelte effekt vil være.

Vil virke inn på konkurranseforholdene
Stade som også representerer Stora Enso, et verdensledende papir, kartong og trevirkeselskap , påpekte at siden klimaendringer er et globalt problem må det også globale løsninger til. Han uttrykte også bekymring om kvotekandelssystemets innvirkning på konkurranseforholdene til EU-landenes kraftkrevende industri fordi systemet kan føre til høyere strømpriser og økte kostnader i forhold til konkurrenter utenfor EU som ikke blir berørt av de samme restriksjonene,

Etter Stades mening er det avgjørende å finne den riktige balansen mellom en politikk som streber mot en lavutslipps-økonomi og å opprettholde konkurransedyktigheten til industrien i EU. Han mente også at suksessen til EUs kvotehandelssystem er avhengig av miljømessig effektivitet, effektivitet i kvotemarkedet og forutsigbare langsiktige rammebetingelser for fremtidige klimakutt.

Stade var også klar på at EUs klimapolitikk ikke vil lykkes i å leve opp både sine miljømessige og økonomiske målsetninger hvis den ikke er understøttet av globale avtaler, og at EUs kvotehandelssystem bør utvides til andre sektorer som transport og landbruk.

Flere klimagasser må inn i systemet
Jos Delbeke, direktør for luftkvalitet i DG Miljø, understreket at EUs kvotehandelssystem ikke vil være nok i kampen mot klimaendringene, og at flere sektorer og klimagasser må inkluderes i systemet. Han påpekte også viktigheten av en global løsning i klimakampen og uttrykte håp om at land med store utslipp som Brasil, USA, Kina og India vil forene krefter. I tillegg la Delbeke til at selve kjernen i debatten er energieffektivitet.

Som oppsummering av møtet konkluderte møteleder Blokland at:

 

  • EUs kvotehandelssystem er bare et første skritt i riktig retning i kampen mot klimaendringer
  • Effektive incentivordninger må komme på plass
  • Systemet bør utvides til å inkludere flere klimagasser
  • Det trengs en global innsats snarest.

–> Hva er EUs kvotehandelssystem?
EUs kvotehandelssystem (EU Emissions Trading Scheme –ETS) har den grunntanken at prisfastsetting av på CO2 gjennom å etablere et marked for utslippskvoter er den mest kostnadseffektive måten for EUs medlemsland å møte sine Kyoto-forpliktelser på, og for å få til et skift mot en lavutslipps-økonomi.

Systemet er basert på Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2003/87/EC av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagasser i EU.

Gjennom direktivets første virkeperiode fra 2005 til 2007 vil kvotehandelssystemet kun dekke CO2-utslipp fra større forurensere i kraft- og varmeindustrien og i noen kraftkrevende industrier som oljeraffinerier, kullverk, jern- og stålverk, sementfabrikker, papirfabrikker m.m. Dette utvalget vil inkludere mer enn 12. 000 installasjoner i de 25 medlemslandene. Disse står for rundt 40% av EUs totale CO2-utslipp, eller 30% av det totale utslippet av klimagasser.

Systemet vil bli evaluert i midten av 2006 for å kunne gjøre endringer basert på erfaringer med første virkeår og for å vurdere om systemet skal utvides til også å gjelde andre sektorer som kjemisk industri, aluminiumsindustrien og transport, og om den skal omfatte flere klimagasser.

Claire Chevallier-Cordonnier

Hanne Bakke