Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 12. april, 2005
Skrevet av: Gunnar Grini
Oversatt av: Hanne Bakke
Nyheter
Det er Dr. Glen Peters og hans kolleger på Institutt for industriell økologi ved NTNU i Trondheim som i en ny studie påviser at slike latente CO2-utslipp i importerte varer utgjør en stor del av utslippene knyttet til forbruk i Norge. Dagens klimapolitikk tar ingen hensyn til dette, ettersom man der kun tar hensyn til utslipp innenfor gitte geografiske grenser, eller produksjon i et gitt land. Dr. Peters foreslår at fremtidig klimapolitikk enten må stille forbrukeren til ansvar for utslippene, eller innføre utslippsmål for alle land.
Import viktig klimafaktor
I sin rapport Pollution Embodied in Norwegian Consuption benytter Dr. Peters og hans kolleger internasjonal handelsstatistikk og utslipsstatistikk for Norges viktigste handelspartnere til å regne ut CO2-utslippene knyttet til vareforbruket i Norge, og sporer samtidig opp hvilke land som faktisk hadde forurensende utslipp.
Til tross for at bare 16% av husholdningenes forbruk i Norge er importerte varer, er rundt 63% av de totale CO2-utslippene følger av import. En av de viktigste grunnene til dette er den unike energiforsyningssituasjonen i Norge. Fordi vår kraftforsyning nesten utelukkende kommer fra vannkraft blir produksjonen av ulike varer svært ren, i forhold til produksjon i de fleste andre land. Det er derfor ingen overraskelse at importvarer bidrar til større CO2-utslipp enn norskproduserte varer.
En betydelig del av utslippene oppstår i utviklingsland som ikke har forpliktet seg til utslippsreduksjoner. Industrien i disse landene gjør det generelt dårligere miljømessig sett, enn industri i industriland. NTNU-rapporten påpeker at hvis norske forbrukere ble gjort ansvarlige for CO2-utslippene som følger av varene vi importerer, ville markedsmekanismene sørget for incentiver for et skifte i produksjonen til land med renere teknologi, eller utviklet renere teknologi i utviklingsland. Dette poenget viser seg tydelig innen klesindustrien der hele 97% av det norske forbruket blir importert. Av dette kommer 52% fra utviklingsland, og utgjør 94% av utslippene knyttet til forbruk av klær.
En annen konklusjon i den nye rapporten er at samlet sett er CO2-utslippene fra norsk forbruk mindre enn de utslippene som oppstår innenlands. Dette skyldes Norges store eksport av CO2-intensive produkter og fordi norsk teknologi er ren sammenlignet med de landene vi importerer fra (se figur). I rapporten kommer det fram at hvis forbrukeren ble holdt ansvarlig for de latente CO2-utlippene, ville Norge ha en konkurransefordel i verdensmarkedet på grunn av vår rene energiforsyning.Hele rapporten er tilgjengelig for nedlasting i .pdf-versjon
Christian Solli, vitenskapelig assistent ved NTNUs program for industriell økologi, bidro også til rapporten
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...