
IMO: Viktige grep mot begroing og vaklende steg mot nullutslipp
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
Nyheter
Publiseringsdato: 12. april, 2005
Skrevet av: Gunnar Grini
Oversatt av: Hanne Bakke
Nyheter
Det er Dr. Glen Peters og hans kolleger på Institutt for industriell økologi ved NTNU i Trondheim som i en ny studie påviser at slike latente CO2-utslipp i importerte varer utgjør en stor del av utslippene knyttet til forbruk i Norge. Dagens klimapolitikk tar ingen hensyn til dette, ettersom man der kun tar hensyn til utslipp innenfor gitte geografiske grenser, eller produksjon i et gitt land. Dr. Peters foreslår at fremtidig klimapolitikk enten må stille forbrukeren til ansvar for utslippene, eller innføre utslippsmål for alle land.
Import viktig klimafaktor
I sin rapport Pollution Embodied in Norwegian Consuption benytter Dr. Peters og hans kolleger internasjonal handelsstatistikk og utslipsstatistikk for Norges viktigste handelspartnere til å regne ut CO2-utslippene knyttet til vareforbruket i Norge, og sporer samtidig opp hvilke land som faktisk hadde forurensende utslipp.
Til tross for at bare 16% av husholdningenes forbruk i Norge er importerte varer, er rundt 63% av de totale CO2-utslippene følger av import. En av de viktigste grunnene til dette er den unike energiforsyningssituasjonen i Norge. Fordi vår kraftforsyning nesten utelukkende kommer fra vannkraft blir produksjonen av ulike varer svært ren, i forhold til produksjon i de fleste andre land. Det er derfor ingen overraskelse at importvarer bidrar til større CO2-utslipp enn norskproduserte varer.
En betydelig del av utslippene oppstår i utviklingsland som ikke har forpliktet seg til utslippsreduksjoner. Industrien i disse landene gjør det generelt dårligere miljømessig sett, enn industri i industriland. NTNU-rapporten påpeker at hvis norske forbrukere ble gjort ansvarlige for CO2-utslippene som følger av varene vi importerer, ville markedsmekanismene sørget for incentiver for et skifte i produksjonen til land med renere teknologi, eller utviklet renere teknologi i utviklingsland. Dette poenget viser seg tydelig innen klesindustrien der hele 97% av det norske forbruket blir importert. Av dette kommer 52% fra utviklingsland, og utgjør 94% av utslippene knyttet til forbruk av klær.
En annen konklusjon i den nye rapporten er at samlet sett er CO2-utslippene fra norsk forbruk mindre enn de utslippene som oppstår innenlands. Dette skyldes Norges store eksport av CO2-intensive produkter og fordi norsk teknologi er ren sammenlignet med de landene vi importerer fra (se figur). I rapporten kommer det fram at hvis forbrukeren ble holdt ansvarlig for de latente CO2-utlippene, ville Norge ha en konkurransefordel i verdensmarkedet på grunn av vår rene energiforsyning.Hele rapporten er tilgjengelig for nedlasting i .pdf-versjon
Christian Solli, vitenskapelig assistent ved NTNUs program for industriell økologi, bidro også til rapporten
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldin...
– Neste elbilgode vi skal promotere er at vi skal ha kun en fil for fossilbiler og resten av veien er til elbil og kollektiv trafikk, sa en lattermil...
– Klimameldingen var regjeringens siste sjanse til å få gjennom ny og ambisiøs politikk. Den er nå forspilt, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona...