Klimastatistikken Statistisk Sentralbyrå la frem tirsdag viser nok en gang økning i klimagassutslippene. I 2004 økte utslippene med en prosent i forhold til året før, og var 11 prosent høyere enn i 1990. I 2004 slapp vi ut ca. 55,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er 4,8 millioner tonn, eller nesten 11% mer enn Kyoto-målet på 50,7 millioner tonn.

Utslippsøkningen fortsetter
Nedslående nok anslår SSB at utslippene vil øke ytterligere til ca. 62 millioner tonn i 2010 dersom ikke nye klimatiltak innføres. I henhold til framskrivningene er det olje- og gassvirksomheten og transportsektorene som skal stå for en betydelig del av utslippsveksten fram til 2010.

I dette anslaget er imidlertid ikke utslipp av klimagasser fra gasskraftverk som bygges uten CO₂-håndtering tatt med, og vil derfor komme i tillegg. F.eks. vil et Tjeldbergodden-gasskraftverk uten CO₂-håndtering bety ytterligere 2,6 millioner tonn CO₂ per år.

Utslippskvoter – dyrt og dårlig
Mulighetene for at Norge skal kunne oppfylle sine Kyoto-forpliktelser ser dermed mikroskopiske ut dersom ikke nødvendige tiltak og virkemidler straks kommer på plass. I henhold til Kyoto-avtalen er landene forpliktet til å redusere egne utslipp, men kan også benytte kvotehandel og andre såkalte fleksible mekanismer for å oppfylle deler av forpliktelsene. Enkelte aktører argumenterer for at Norge ikke skal handle i samsvar med Kyoto-avtalens artikkel 17, som sier at bruken av de fleksible mekanismene skal være ”supplemental to domestic actions for the purpose on meeting emission limitation and reduction commitments”, og mener vi bare skal kjøpe utslippskvoter i det internasjonale markedet. Dette vil i såfall gi A/S Norge lite nytte for pengene.

Dagens markedspris for CO₂-kvoter på Nordpool er 16,25 Euro per tonn CO₂ (133,25 norske kroner). Tilsvarer utslippet i 2010 gjennomsnittet for Kyoto-perioden, må vi dekke inn en akkumulert mengde på 57 millioner tonn CO₂. Med dagens kvotepris utgjør dette en samlet kostnad på 7.6 milliarder kroner for perioden 2008 til 2012.

–> Usikre klimaforbedringer
Disse pengene må vi betale til Russland, eller andre land som har kvoter for salg. Klimaeffekten av dette er høyst usikker, både på grunn av den store andelen ”hot-air” og på grunn av usikkerheten av de langvarige effektene. I tillegg til å være en kjempeutgift gjør vi med å kjøpe kvoter sannsynligvis ikke verden særlig renere.

Hvem som i siste rekke skal dekke kvote-regningen er uklart. Høyst sannsynlig blir det Ola Nordmann som må plukke opp regningen gjennom økt skattetrykk, økte avgifter og økte kraftpriser. Den landbasert industrien kan vanskelig ta regningen da dette svekker konkurransekraften og føre til nedleggelser av nøkkelbedrifter rundt i det ganske land.

Invester i klimateknologi
I steden for kvotekjøp mener Bellona det finnes langt bedre måter å bruke 7,6 milliarder til utslippsreduksjoner på: Ved å benytte disse midlene til investeringer i teknologi som håndterer CO₂ kan vi oppnå langt gunstigere klimamessige og samfunnsøkonomiske effekter enn vi gjør ved kun å kjøpe oss fri fra våre klimaforpliktelser.

Vi kan tenke oss to illustrative eksempler:

Eksempel 1: Kjøpe kvoter for 57 millioner tonn CO₂
Kostnad – 7.6 milliarder kroner
Klimaeffekt – Høyst usikker!

–> Eksempel 2: Investere i CO₂-reduserende tiltak i Norge
Basert på tall fra The CO₂-Capture Project – CCP og AkerKværner/GassTEK er investeringene for et renseanlegg, for et 400 MW gasskraftanlegg, anslått til ca 0,5 milliard kroner.

Vi kan med andre ord bygge CO₂-renseanlegg for en samlet gasskraftproduksjon på 6.000 MW for 7,6 milliarder kroner. Dette vil samle totalt ca. 15 millioner tonn CO₂ per år. Med en økonomisk levetid på 25 år for gasskraftverket gir det en samlet mengde renset CO₂ på mer enn 350 mill tonn over disse årene. Det er også verdt å merke seg at den tekniske og praktiske levetiden til et slikt kraftverk forøvrig er mye lenger.

Disse anleggene vil produsere ca. 45 – 50 TWh per år. Denne kraften kan benyttes til å elektrifisere norsk sokkel og dermed fjerne CO₂-utslipp på sokkelen. Utslippene fra sokkelen står i dag for ca. 1/3 av de samlede norske CO₂-utslippene. Den potensielle klimaeffekten er åpenbar!

Bellona mener også at noe av pengene forøvrig bør gå til å fjerne andre utslipp. Klimagass fra industrien må integreres i renseanleggene, oljefyring erstattes med bio-brensel, metan-utslipp fra fyllinger stoppes, utslipp fra transportsektoren reduseres og sokkelen elektrifiseres.

Betale for retten til å forurense
Slike investeringer vil med andre ord medføre at Norge ikke trenger å betale for utslippene år etter år. I tillegg vil investeringene gi betydelige ringvirkninger, direkte- og indirekte for norsk sysselsetting.

Konklusjonen er dermed at vi enten kan bruke 7,6 milliarder kroner på å kjøpe retten til å slippe ut 57 millioner tonn CO₂, eller vi kan investere 7,6 milliarder kroner for å fjerne mange ganger så mye. Bellona mener valget er enkelt.