
Svaret på Vestens mineralbehov ligger på land – ikke på havbunnen
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
Nyheter
Publiseringsdato: 28. oktober, 2005
Skrevet av: Helle Veiersted
Nyheter
Studien, som er utført ved universitetet i Alberta, viser at de menneskeskapte klimaforandringene har resultert i store og svært raske økologiske forandringer i de arktiske innsjøene på den isolerte øya Baffin i Canada. Målinger av innsjøenes bunnsedimenter, som dekker en geologisk periode på 5000 år, viser en dramatisk økning i plantelivet de siste 150 årene. Årsaken er den globale oppvarmingen. Dette er den første studien som beviser en sammenheng mellom klimaforandringer og endringer i et økosystem.
– Vi har brukt disse innsjøene som modell for de globale klimaforandringene, sier Dr. Neal Michelutti, en av forskerene bak prosjektet til nyhetssiden EurekAlert. Hvis man ser på disse innsjøene som merketegn for forandringer, viser de at effekten av de menneskeskapte klimaforandringene allerede har begynt å vises og at de har en dramatisk effekt på hvordan hele økosystemer fungerer.
Målte klorofyllinnholdet
Studien ble utført ved at Michelutti og resten av det canadiske forskerteamet samlet inn sedimentprøver fra bunnen av seks innsjøer på Baffin Island. Fordi klorofyll er en god indikator på aktiviteten i et økosystem, og dermed på plante- og algelivet i vannet, ble klorofyllinnholdet i disse prøvene målt ved hjelp refleksjonsspektroskopi. Refleksjonsspektroskopi er en metode der man sender lys inn mot et objekt, og refleksen fra objektet måles. Ved å analysere denne refleksen kan man blant annet finne informasjon om objektets kjemiske komposisjon.
Prøvene viste at plante- og algeinnholdet begynte å øke for omlag 150 år siden, samtidig med starten på den industrielle revolusjon. Prøvene viste også at plante- og algeveksten i innsjøene nå fordobles hvert eneste år. Årsaken er klimaforandringene.
– Vår studie viste at klorofyllkonsentrasjonen gjennom de siste tusenårene var svært lave og varierte lite helt frem til for 150 år siden. Klorofyllinnholdet begynte da å stige ekstremt raskt og nådde nye høyder, forklarer Michelutti. – Timingen på disse forandringene sammenfaller med starten på den industrielle revolusjon, da menneskene begynte å påvirke den globale atmosfæriske kjemien i betydelig grad, sier han.
Beviser sammenhengen
I følge vitenskapstidsskriftet New Scientist har ikke tidligere studier lykkes i å vise sammenhengen mellom klimaforandringene og endringer i økosystem på en overbevisende måte. Årsaken har vært at studiene enten har dekket en for kort tidsperiode eller fordi de har vært gjennomført i områder der menneskelig aktivitet har kunnet påvirke resultatet. Den canadiske studien er derimot gjennomført i et isolert område som er mer eller mindre uberørt av mennesker og dekker en periode på over 5000 år.
– Man har lenge spådd økende akvatisk produksjon som følge av den globale oppvarmingen, men det er ikke før nå at man faktisk har bevist det, sier Michelutti. Så vi var ikke overrasket over resultatet vi fikk. Men det omfanget og den graden av forandringer som vi så i våre forskningsdata er definitivt alarmerende, særlig når man setter det i sammenheng med variasjonene de siste tusenårene, avslutter Dr. Neal Michelutti.
Dette innlegget av Martin Sveinssønn Melvær, teamleder i Miljøstiftelsen Bellona og representant i EU-ekspertgruppen tilknyttet EIP Raw Materials, bl...
– Økt mattrygghet vil kreve at vi gjennomfører den største omstillingen av matsystemet i moderne tid, sa Joakim Hauge, Bellonas internasjonale leder ...
Bellona publiserte nylig en rapport om «Klimamyter i sosiale medier» som avdekker at det er mellom 37-48% klimamyter og feilinformasjon i Motvind Nor...
Klimaendringer er vår tids langsiktige eksistensielle trussel. Samtidig har Norge umiddelbare sikkerhetsutfordringer. – EU skal både trygge og omstil...