Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. oktober, 2005
Skrevet av: Rune Frøyland
Nyheter
Den største utfordringen verden står ovenfor er å skape utvikling og økt levestandard for verdens fattige uten at dette går på bekostning av miljø og klima. Potensialet for småskala fornybar energi, basert på bl.a. solenergi, er stort i mange utviklingsland, men finansiering mangler, sier Frederic Hauge i Bellona.
Bellona mener forholdene politisk ligger godt til rette for å gi norsk utviklingspolitikk et nytt ben å stå på. Erik Solheim blir en utviklingsminister med høye ambisjoner – og med støtte fra Jonas Gahr Støre, som har stor tyngde i humanitære spørsmål fra Røde Kors og WHO i UD, Helen Bjørnøy i Miljøverndepartementet (kjent for stort engasjement for utsatte grupper i Kirkens Bymisjon) og Kristin Halvorsen i Finansdepartementet, har vi tro på at ideen vil få gjennomslag i Regjeringen.
2005 er FNs år for mikrokreditt
«Det er akkurat akkurat denne typen framskritt vi må gjøre for å kunne nå Tusenårsmålene.
La oss være klare: mikrofinansiering er ikke veldedighet. Det er en måte å gi lavtlønnede husholdninger de samme rettighetene og tjenestene som er tilgjengelige for alle andre. Det er å erkjenne at fattige mennesker er løsningen, ikke problemet. Det er en måte å skape idéer, energi og visjoner. Det er en måte å bygge produktive foretak, slik at hele samfunn kan dra nytte av det.
FNs generalsekretær Kofi Annans budskap ved lanseringen av Det internasjonale året for mikrokreditt, 18. november 2004
Avkastning og risiko
For de som måtte tro at dette vil fortone seg som et risikabelt prosjekt med lav avkastning, kan vi berolige med at konseptet er godt utprøvd i mange land. På tross av høye renter er tilbakebetalingsprosenten helt oppe i 99%. Samtidig viser statistikken at nettoinntektene til lånekundene stiger betydelig.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...