
– Det internasjonale samfunnet må boikotte russisk atomindustri
– Det russiske atomselskapet Rosatom er ikke noe vanlig energiselskap. Det er en stat i staten, og et politisk instrument for Kreml. Med et virvar av...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. desember, 2005
Skrevet av: Helle Veiersted
Nyheter
SFT-rapporten "Reduksjon av klimagassutslipp i Norge: En tiltaksanalyse for 2010 og 2020", ble offentliggjort i september i år. I analysen har SFT hatt som mål å undersøke hvilke tiltak som kan redusere Norges utslipp av klimagasser fram mot 2020, og hvor mye disse tiltakene vil koste. I høringsuttalelsen skriver Bellona at man mener tiltaksanalysen bærer preg av lite leservennlighet og til tider mangelfulle utredninger.
Mangelfullt
Bellona mener blant annet at analysens håndtering av elektrifisering av norsk sokkel er svært mangelfull. SFT vurderer potensialet for utslippsreduksjoner knyttet til elektrifisering til hovedsakelig å være 1,8 millioner tonn CO2, og kostnadseffektiviteten anslås til 671 kroner per tonn. Det er imidlertid Bellonas mening at potensialet er flere ganger større og kostnadseffektiviteten betydelig bedre, og gir i brevet input til hvordan dette bør kartlegges.
CO2 til EOR
I analysen vurderer SFT også at en rekke tiltak innen fangst av CO2-utslipp ikke vil være aktuelle før i 2020. Bellona mener denne tidsvurderingen er feil og at CO2 til EOR tilsynelatende ikke er vurdert med henhold til potensialet for verdiskapning den norske stat oppnår gjennom økt skatteinntekt og direkte eierandeler. Bellona påpeker også at SFT legger til grunn tall fra Oljedirektoratets utredning fra april i år, der man på inntektssiden kun har vurdert inntektene for lisensen, og ikke vurdert statens inntekter knyttet til meroljeutvinning på norsk sokkel. I høringsuttalelsen anbefales det derfor at SFT foretar en fullstendig analyse av kontantstrømmen til slike tiltak ved å gjennomføre en konkret prosjektvurdering, en vurdering av andre reelle inntekter samt en verdsettelse av ringvirkninger. Det anbefales også at analysen inkluderer fangst av CO2 fra store industrielle punktkilder som Statoil Mongstad raffineri, Gassco Kårstø osv.
Ønsker grundighet
I tillegg savner Bellona en grundigere vurdering av hvor gjennomførbare de forskjellige tiltakene er og en drøftelse av barrierer og forskjellige grep som kan bidra til å overkomme disse. Dette vil være verdifull basis for videre arbeid med utforming og valg av konkrete virkemidler. Drøftelsen bør også gi klare anbefalinger til videre arbeid. Dette vil være til hjelp i den videre prosessen, samt tydeliggjøre noen av avgrensningene til analysen.
Les høringsuttalelsen ved å følge linken til høyre på siden.
– Det russiske atomselskapet Rosatom er ikke noe vanlig energiselskap. Det er en stat i staten, og et politisk instrument for Kreml. Med et virvar av...
I dag var Bellona på Stortinget for å gi innspill under den muntlige høringen om Havbruksmeldingen. Bellonas seniorrådgivere, Kari Torp og Silje Båts...
– Det er godt mulig å gjøre mer nasjonalt enn regjeringen foreslår i Klimameldingen. Det som må til er en kraftfull satsing på karbonfangst og -lagri...
– Mest sannsynlig blir det nå enten kraftskvis i Finnmark eller ingen utslippskutt på Melkøya, sier Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri i ...