Bellonas program på Arendalsuka 2026
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. desember, 2005
Skrevet av: Helle Veiersted
Nyheter
SFT-rapporten "Reduksjon av klimagassutslipp i Norge: En tiltaksanalyse for 2010 og 2020", ble offentliggjort i september i år. I analysen har SFT hatt som mål å undersøke hvilke tiltak som kan redusere Norges utslipp av klimagasser fram mot 2020, og hvor mye disse tiltakene vil koste. I høringsuttalelsen skriver Bellona at man mener tiltaksanalysen bærer preg av lite leservennlighet og til tider mangelfulle utredninger.
Mangelfullt
Bellona mener blant annet at analysens håndtering av elektrifisering av norsk sokkel er svært mangelfull. SFT vurderer potensialet for utslippsreduksjoner knyttet til elektrifisering til hovedsakelig å være 1,8 millioner tonn CO2, og kostnadseffektiviteten anslås til 671 kroner per tonn. Det er imidlertid Bellonas mening at potensialet er flere ganger større og kostnadseffektiviteten betydelig bedre, og gir i brevet input til hvordan dette bør kartlegges.
CO2 til EOR
I analysen vurderer SFT også at en rekke tiltak innen fangst av CO2-utslipp ikke vil være aktuelle før i 2020. Bellona mener denne tidsvurderingen er feil og at CO2 til EOR tilsynelatende ikke er vurdert med henhold til potensialet for verdiskapning den norske stat oppnår gjennom økt skatteinntekt og direkte eierandeler. Bellona påpeker også at SFT legger til grunn tall fra Oljedirektoratets utredning fra april i år, der man på inntektssiden kun har vurdert inntektene for lisensen, og ikke vurdert statens inntekter knyttet til meroljeutvinning på norsk sokkel. I høringsuttalelsen anbefales det derfor at SFT foretar en fullstendig analyse av kontantstrømmen til slike tiltak ved å gjennomføre en konkret prosjektvurdering, en vurdering av andre reelle inntekter samt en verdsettelse av ringvirkninger. Det anbefales også at analysen inkluderer fangst av CO2 fra store industrielle punktkilder som Statoil Mongstad raffineri, Gassco Kårstø osv.
Ønsker grundighet
I tillegg savner Bellona en grundigere vurdering av hvor gjennomførbare de forskjellige tiltakene er og en drøftelse av barrierer og forskjellige grep som kan bidra til å overkomme disse. Dette vil være verdifull basis for videre arbeid med utforming og valg av konkrete virkemidler. Drøftelsen bør også gi klare anbefalinger til videre arbeid. Dette vil være til hjelp i den videre prosessen, samt tydeliggjøre noen av avgrensningene til analysen.
Les høringsuttalelsen ved å følge linken til høyre på siden.
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Bellona møttte i dag energiminister Terje Aasland for å overlevere anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026. Budskapet er tydelig: Norge må f...
Innsamlingsaksjonen til Miljøstiftelsen Bellona bar frukter, og organisasjonen unngår dermed konkurs. – Jeg takker ydmykt for støtten på vegner av he...
I natt traff en russisk drone et lager for brukt atombrensel ved Tsjornobyl. Det er akkurat denne typen hendelser Bellona har brukt nesten førti år p...