I dag publiseres tidenes største og mest prestisjetunge rapport om de økonomiske følgene av klimaendringer. Arbeidet er gjort på oppdrag fra den britiske regjeringen og ledet av tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, Nicholas Stern.

I en artikkel i the Sun skriver Storbritannias statsminister Tony Blair at rapporten står som den viktigste informasjonen om framtida han har mottatt siden han ble statsminister.

– Vi går mot et katastrofalt vendepunkt for klimaet om vi ikke gjør noe nå, skriver han.

Optimistisk

Ifølge rapporten vil vi få en enorm regning hvis vi ikke gjør noe med klimaendringene. Vi kan stå overfor en økonomisk katastrofe som overgår depresjonen på 30-tallet og begge verdenskrigene. Mellom fem og 20 prosent av alle verdens lands bruttonasjonalprodukt kan måtte brukes på utgifter som følge av klimaendringer.

Tørke, flom og annet ekstremvær koster penger. Hvis så mye som 200 millioner mennesker blir klimaflyktninger vil det også få enorme følger. Men det er håp, understreker Stern. Han foreslår at verdens ledere bruker en prosent av sine bruttonasjonalprodukt hvert år, som en billig forsikring.

– Konklusjonen i rapporten er i grunnen optimistisk. Det er fortsatt tid til å unngå de verste følgene av klimaendringer, hvis vi gjør noe nå – internasjonalt. Regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner må alle jobbe sammen for å takle utfordringene, sier Stern.

Haster

Seniorrådgiver ved Cicero og sekretariatsleder for Lavutslippsutvalget, Knut H. Alfsen, forteller at konklusjonene i Stern-rapporten ligner konklusjonene til Lavutslippsutvalget.

– Forskerne er mer og mer overbevist om at utviklingen er verre enn tidligere antatt, så derfor er det relevant å betale en høy forsikringspremie. Det ville vært usedvanlig dumt å la være. Og det begynner å haste, sier han.

Tre tilnærminger

Bellona mener at verden må satse på fornybar energi. Vi må også bli bedre på å spare energi og bruke energi mer effektivt. Disse strategiene klarer imidlertid ikke å løse klimaproblemene alene. CO2-håndtering er et helt nødvendig virkemiddel for å kutte i CO2-utslippene, og Bellona har jobbet med spørsmål rundt CO2-håndtering helt siden begynnelsen på 90-tallet.

CO2-håndtering går ut på å fange inn og rense CO2 fra store utslippskilder og lagre det trygt i hulrom under bakken eller under havet.

CO2-håndtering nøkkelen

Seniorrådgiver Alfsen sier at det er umulig å redusere CO2-utslippene tilstrekkelig uten rensing:

– På det globale plan er slik teknologi helt nødvendig. Tilstrekkelig reduksjon er ikke mulig uten en periode med fangst og lagring, det gir også det internasjonale energibyrået, IEA, belegg for. Så CO2-håndtering er en nøkkelteknologi der lille Norge kan gjøre en forskjell. Det vil ikke bare være moralsk nødvendig at Norge satser her, det kan også være god næringsutvikling, sier han.

Det Hvite Hus

USA har tidligere argumentert mot klimatiltak fordi de er for kostbare og ødelegger for økonomien. Nå må denne politikken møte sterke motargumenter: Det er heller slik at det blir ekstremt kostbart ikke å gjøre noe.

På web-siden til det Hvite Hus ligger imidlertid fortsatt en rapport som forklarer at klimaendringer er en naturlig prosess som ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.