– Teknologiene vi trenger kommer ikke uten at regjeringer tar ansvar gjennom subsidier og andre måter å stimulere markedet på, sa Eirik Solheim og erklærte seg selv som teknologioptimist.

­ – Men innovasjonen skjer ikke i offentlig sektor. Kombinasjonen av et offentlig rammeverk og markedets enorme kapasitet er det som vil skaffe løsningene, sa Solheim.

CO2-håndtering

Solheim henviste også til CO₂-håndtering som han mener er en av måtene Norge kan bidra til klimakampen på.

– Det finnes mye skepsis til CO₂-håndtering, men den eneste måten vi kan overkomme den på er å bevise at dette virker, at det er billig og at det er trygt.

CO₂-håndteringsteknologi kan utvikles i Norge på Norges regning, for så å eksporteres til andre land.

– Vi må ha teknologioverføring fra den rike delen av verden til den fattige, og et samarbeid mellom politikere, næringsliv og det sivile samfunn, sa Solheim, som mente at CC8-konferansen som arrangeres av Bellona, Hafslund og Club de Madrid er et godt eksempel på nettopp det.

Ikke nok

Etter at mange politikere hadde fått sagt sitt var det Joan McNaughton fra selskapet Alstom som fikk representere næringslivet. Sammen med Bellona, organisasjonen Climate Change Capital, Shell og EG3, har Alstom opprettet en ”CCS Leadership Coallition” for å få fortgang i EUs arbeid med CO₂-håndtering.

– CO₂-håndtering er den viktige broen til de fornybare teknologiene, sa McNaughton, som til tross for EUs ambisiøse mål mener at ting går for sakte.

– Dessverre er det ikke nok enda. Hvis beslutningene ikke blir tatt før i 2015 så kan man ikke forvente at anleggene står klare med ansatte som er ferdig opplært og kan betjene dem allerede i 2020, sa hun, og mente at politikerne måtte ta mer ansvar.

– Jeg jobbet med politikk i mange år og brukte all min tid på å prøve å få næringslivet mer involvert. Nå jobber jeg i næringslivet og ser at det nå er politikerne som trenger å gjøre mer.

Handicap

Solheims argentinske kollega og tidligere vinner av Sofie-prisen, Romina Picolotti, er utdannet advokat, og pekte på hvordan lovverk må utformes på en slik måte at regjeringen legger til rette for utvikling av miljøvennlige løsninger.

­– Lover er en måte vi kan ”handicappe” den svarte hesten som løper mot alvorlige klimaendringer på, og gi ekstra fart til den hvite hesten som løper mot miljøvennlige teknologier, sa Picolotti.

Hun henviste til Montreal-avtalen fra 1987 som et godt eksempel på at internasjonale avtaler kan løse miljøproblemer:

– Montreal-protokollen sørget for at vi har faset ut 96 forskjellige kjemikalier som er farlige for ozon-laget. I løpet av 20 år har vi redusert KFK-gasser i atmosfæren med 90 prosent. Dette viser at vi kan klare det. Det internasjonale samfunnet kan jobbe sammen og løse miljøproblemene.