Krever tøffere mål fra USA

ingressimage_bjurstromdobriansky2.JPG Photo: (Foto: Ola Innset / Bellona)

Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene, Hanne Bjurstrøm, var blant deltakerne da Bellona i dag arrangerte et møte for USAs sjefsforhandler i klimaforhandlingene, Paula Dobriansky, og ulike norske aktører i klimadebatten.

Etter møtet oppsummerte Bjurstrøm slik:

– Norge og USA er enige på det overordnede plan, med tanke på at vi må få en avtale i København neste år, og at alle land må forplikte seg, men på ulikt nivå.

– Men i realiteten er det store forskjeller mellom de norske og amerikanske posisjonene. Norge har jo blant annet en Kyoto-forpliktelse, noe USA ikke har. Og Norge er villig til å videreføre slike forpliktelser uavhengig av om det blir en ny avtale eller ikke.

Vil ha tøffere kutt

Gjennom klimaforliket på Stortinget har Norge satt seg som mål å ”overoppfylle” Kyoto-forpliktelsene sine med 10 prosentpoeng og bli ”klimanøytrale” innen 2030 (2/3 av kuttene skal skje nasjonalt).

Som et av G8-landene har USA nettopp sagt seg villig til å halvere klimagassutslippene innen 2050.

– Vi er veldig glade for at USA har et mål for utslippskutt fram til 2050, men det er alt for langt framme. Det er helt nødvendig at USA også setter seg et konkret mål for 2020 eller senest 2030, sier Bjurstrøm til bellona.no.

– Det ville vært et veldig positivt signal for andre land om USA tok på seg et slikt ansvar, legger hun til.

Norge har som uttalt mål å jobbe for å hindre en temperaturstigning på mer enn to grader. Ifølge FNs klimapanel innebærer det at i-land må kutte utslippene med mellom 25 og 40 prosent fram til 2020.

Tungrodd system

USA legger stor vekt på at også voksende – og konkurrerende – økonomier som den kinesiske og indiske, må ta en betydelig del av ansvaret for kutt i klimagassutslippene om USA skal forplikte seg til en internasjonal klimaavtale.

Svend Søyland ved Bellonas kontor i Washington mener imidlertid det er grunn til optimisme. Han tror USA vil ta et langt større ansvar for kutt i egne klimagassutslipp:

– Begge presidentkandidatene, både Obama og McCain, har ved flere anledninger forpliktet seg til en bedre klimapolitikk. Det er relativt sannsynlig at den neste presidenten vil imøtekomme et krav om klimamål til 2020 eller 2030, sier han.

– Problemet er bare at det amerikanske systemet er tungrodd. Under klimamøtet i København neste år er det ikke sikkert at den nye presidenten vil ha et ordentlig mandat. Uansett hvor velvillig han måtte være må han ha et klart flertall fra både Kongressen og Senatet i ryggen, sier Søyland.

Sektorvis tilnærming

I de internasjonale klimaforhandlingene støtter både USA og Norge en sektorvis tilnærming til utslippsreduksjoner. Det kan da være snakk om industrielle sektorer som energiproduksjon, sement og stål – eller sektorer som internasjonal transport og skog.

– En slik sektorvis tilnærming kan være én måte å gi land som India, Kina og Brasil med flere til å påta seg forpliktelser i en ny klimaavtale, sier Bjurstrøm.

Hun understreker at en sektorvis tilnærming ikke kan erstatte klare nasjonale utslippsforspliktelser for i-land.

En sektorvis tilnærming til en ny klimaavtale er noe som har vært drøftet grundig i ulike miljøer, men foreløpig har det vært lite diskutert i klimaforhandlingene, og det er uvisst hva det vil kunne innebære.

Vil samarbeide om CCS

I sitt klimaarbeid vil USA legge stor vekt på CO2-håndtering (CCS) som et viktig virkemiddel. USA vil gjerne samarbeide med Norge på dette området, forteller Dobriansky til bellona.no:

– Vi nyter godt av Norges erfaring med CO2-håndtering, blant annet gjennom The Carbon Sequestration Leadership Forum. Vi har på vår side investert i FutureGen og andre prosjekter. Gjennom å dele informasjon og erfaringer kan vi finne fram til måter å samarbeide på.

– Vi tror CO2-håndtering er et av de viktigste tiltakene for å håndtere utfordringene med klimaendringer, sier hun.

Nylig annonserte USAs energidepartement at de setter av 36 millioner dollar for 15 prosjekter som skal bidra til videre utvikling av CO2-håndtering. 

Klimamøte i august

Den neste store møtet for klimaforhandlingene finner sted i Accra i Ghana, fra 21. til 27. august.

Dette er det tredje store møtet i år. Det avsluttende, og klart mest profilerte, vil være møtet i Poznan i Polen i slutten av året. På klimamøtet i København i desember 2009 skal man etter planen komme fram til en ny, global klimaavtale.

Anne Karin Sæther