I dag la finansminister Kristin Halvorsen fram stortingsmeldingen om hvordan Oljefondet skal forvaltes. Hun gjorde det klart at Regjeringen vil sørge for en bred utredning om klimautfordringenes effekt på finansmarkedene, og etablere et nytt investeringsprogram for miljø.

I tillegg skal det lages et eget forventningsdokument om miljø som Oljefondets investorer bruker for å gjøre det klart hvilken miljøstandard og klimainnsats som forventes der man investerer.

Norge som bjellesau

Bellonas nestleder Marius Holm mener at Oljefondet, med de grepene som nå er gjort, kan bli Norges viktigste stemme internasjonalt.

– Norge er et bittelite land med et kjempestort fond, og dette fondet kan i betydelig grad bidra til en positiv utvikling internasjonalt. Money talks, sier Holm.

– Oljefondets miljøkrav vil ha en sterk signaleffekt, og Norge kan bli en bjellesau som andre må følge for å være på høyden når det gjelder åpenhet og klimaproduksjon, legger han til.

Få som Bellona

Statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva, sier at Bellona har fått et betydelig gjennomslag:

– Det er få som kan kjenne igjen så mye av sine krav og forslag i denne Stortingsmeldingen som Bellona. Dere har fått et betydelig gjennomslag, sier han.

– Bellona foreslo at vi må ha en gjennomgang av hele porteføljen for å se på ”CO2-risikoen” i forskjellige selskaper, og det forslaget reflekteres gjennom vårt initiativ til en internasjonal utredning om klimaeffekten på finansmarkedene, sier Schjerva og fortsetter:

– Det er et kritisk spørsmål om investorene har tatt innover seg at vi må forvente dramatisk høyere kostnader knyttet til CO2-utslipp, sier Schjerva.

Fremtidsrettede bedrifter

Statssekretæren viser til at Bellona også foreslo at Oljefondet skal være en aktiv investor i klimavennlige, fremtidsrettede bedrifter.

– Det forslaget er reflektert i vårt forslag om et miljøinvesteringsprogram, som skal legge stor vekt på å utvikle pionér-prosjekter innen klimavennlig energi.

– En tredje viktig forslag fra Bellona er forventningsdokumenter, det at vi som investor skal klargjøre våre forventninger knyttet til miljø til alle selskapene vi investerer i, slik vi har gjort innen barnearbeid.

– I forventningsdokumentet vil vi blant annet stille krav om at selskapet anerkjenner klimatrusselen, ikke motarbeider en ambisiøs klimapolitikk, og at selskapene må være åpne om sine egne utslipp, utdyper Schjerva.

Bellona vil bidra videre

Bellonas nestleder Marius Holm vil rose Regjeringen for å ha forstått betydningen av klimavennlige investeringer:

– Det er fornuftig med grønne investeringer når man skal ta vare på våre sparepenger framover, sier han.

– Vi er glade for at det skal komme et eget investeringsprogram for miljø, og vi støtter initiativet om en økonomisk klimautredning av typen Lord Nicholas Stern gjennomførte. Bellona legger jo til grunn at klimatrusselen har en klar påvirkning på økonomien, og at det på lang sikt ikke vil lønne seg å investere i de skitne, forurensende selskapene, sier han.

– Vi setter stor pris på at Regjeringen har tatt våre råd så klart til seg, og vi har fått på plass et godt grunnlag for det videre arbeidet. Vi bidrar gjerne når alle de konkrete detaljene nå skal komme på plass, avslutter Holm.

Les Bellonas høringsuttalelse om hvordan Oljefondet kan bli mer klimavennlig.