Bellonas innspill til regjeringens havbruksmelding
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Nyheter
Publiseringsdato: 18. mai, 2009
Skrevet av: Anne Karin Sæther
Nyheter
4. og 5. juni arrangerer Bellona Climate Conference 09 (CC9) sammen med energiselskapet Hafslund og den verdensomspennende organisasjonen av tidligere statsledere, Club de Madrid.
Tittelen på årets konferanse er ”Green technology and finance – Striking a fair climate deal”.
CC9 arrangeres et knapt halvår før det store klimatoppmøtet i København, der planen er å komme til enighet om en ny internasjonal klimaavtale som kan ta over etter Kyoto-protokollen.
Rettferdig klimaavtale
Helt sentralt i de internasjonale klimaforhandlingene som pågår nå, er kravet om en rettferdig avtale.
– Situasjonen er utrolig urettferdig. Fattige land som Bangladesh opplever flom og Maldivene kan forsvinne ettersom isen smelter og havet stiger. De rammes av en global oppvarming som den rike delen av verden er skyld i, forteller Svend Søyland, rådgiver i Bellona.
– Det er helt avgjørende at de rike landene vil inngå en rettferdig klimaavtale, der fattige land får hjelp til å innføre klimatiltak, og der man har ulike krav til ulike land. Det er også viktig at de rike landene går foran og viser at man kan ha velstand og vekst samtidig som de reduserer klimagassutslippene sine, sier Søyland.
Må spre teknologi
CC9 vil i stor grad handle om klimateknologi, som for eksempel teknologi for energieffektivisering eller fornybar energi. Konferansedeltakerne skal debattere hvordan teknologi kan spres på en god måte, både fra nord til sør og fra sør til nord, mellom land i sør og mellom land i nord.
– Vi skal ikke bare diskutere hvordan nord kan utvikle klimateknologi og sende denne til fattige land i sør, for det er viktig at det også produseres teknologi i sør. Lokalt utviklet teknologi har mange fordeler og kan dessuten skape mange arbeidsplasser, sier Søyland.
Penger til klimatiltak
Ved siden av teknologispredning er finansiering av klimatiltak det andre hovedtemaet på konferansen. Det trengs enorme summer til både utslippskutt og tilpasningstiltak som for eksempel flomsikring.
– Finanskrisen er en utfordring i arbeidet med å få på plass klimatiltak, men krisetider kan samtidig gi oss mange muligheter. I Bellona er vi optimister, og vi tror på en ”Green New Deal”. Investeringer i klimateknologi vil være god butikk, sier Søyland.
På CC9 skal man diskutere hva som trengs for å få på plass finansiering: Hva slags politikk trengs og hvilke metoder må brukes for å sikre private investeringer?
Fire arbeidsgrupper
Det er nå klart at de totalt rundt hundre spesielt inviterte deltakerne på CC9 vil delta i fire ulike arbeidsgrupper under konferansen. Her er temaene for disse arbeidsgruppene:
Sektortilnærming
En av arbeidsgruppene skal komme med forslag som gjelder en sektortilnærming til klimapolitikken.
Med en sektortilnærming menes at man ser på en og en sektor for seg. Hvordan kan for eksempel sementindustrien eller energiproduksjon redusere sine klimagassutslipp, og hvordan kan man sikre at man bruker effektiv klimateknologi innen ulike sektorer.
En mulig løsning kan for eksempel være at det innen energibransjen legges opp til nasjonale eller internasjonale standarder som vil regulere hvor mange gram CO2 et kraftverk kan slippe ut per kilowattime produsert strøm.
Sektortilnærmingen vil sannsynligvis stå sentralt i den internasjonale klimapolitikken framover.
Betydningen av CC8
Under fjorårets konferanse, CC8, ble deltakerne enige om at et utslippskutt på 80 prosent innen 2050 er tvingende nødvendig. Konferansen var en av de første til å si dette, og senere har blant annet USAs president Barack Obama gått inn for det samme.
Sluttdokumentet fra CC8 har blitt brukt i internasjonale klimamøter, og ble svært godt mottatt under et forhandlingsmøte i Bonn i fjor sommer, rett etter CC8. Særlig ble CC8 og sluttdokumentet derfra belønnet for å ha vært praktisk og konkret.
Deltakerne på CC8 har i stor grad lykkes i å formidle at teknologiske løsninger faktisk eksisterer, og at vi alle må bidra til å møte klimautfordringen.
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...
Norsk olje- og gassproduksjonen vil falle, men Regjeringen vil ikke planlegge for det. Forstå det den som kan. At norsk olje- og gassproduksjon ko...