Havbruk i det grønne skiftet
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Nyheter
Publiseringsdato: 12. oktober, 2009
Skrevet av: Jack Herheim
Nyheter
Tusenvis av opprørsoldater overga forrige helg sine våpen som følge av et amnesti som ble gitt til tre opprørbevegelser av sentrale myndigheter i Nigeria. Landets oljerike elvedelta har vært gjenstand for opptøyer og konflikter siden protestene mot oljeselskapene og sentrale myndigheter startet for 20 år siden.
Ingen kontroll med selskapene
Olje fra Niger-deltaet kan med rette kalles blodolje. Oljeutvinning i Nigeria har vært og er en katastrofe og de sosiale og miljømessige konsekvensene er enorme. De spredte landsbyene i regionen som tradisjonelt har livnært seg av fiske opplever dramatisk nedgang i fiskebestandene grunnet oljeforurensing. Den desperate situasjonen har ført til at mange unge menn rekrutteres til opprørsbevegelsene, som er kjent for angrep mot oljeinstallasjoner og kidnapping av oljearbeidere, men også for ran og voldtekter av sivile.
Opprørerne finansierer sine våpenkjøp ved å stjele olje fra de 6000 kilometrene med oljeledninger som går gjennom regionen. Rørledningene er ofte i dårlig forfatning, og det lekker mye olje ut i deltaet. Å stjele olje kalles bare ”bunkering” her, og er svært utbredt. Det fører nødvendigvis til ytterligere lekkasjer og oljeselskapene tar ikke ansvar for oljeforurensingen da de hevder at dette skyldes sabotasje. Skadene på økosystemet i deltaet er omfattende og mange steder uopprettelige. Det finnes rapporter om utslippene og omfanget av belastningen på det tidligere rike økosystemet i deltaet, men oljeselskapene og myndigheter frigir ikke rapporter.
Rekken av feil i Nigeria er lang. Overalt brennes gassen fra oljefeltene enda det ble innført et forbud mot såkallt ”flaring” fra 2008. Oljeselskapene har nå fått utsettelse til 2011. Landets 4 raffinerier er ute av drift, og bensin og diesel til landets 130 millioner innbyggere blir raffinert andre steder. Infrastruktur som veier og elektrisitet er i elendig forfatning, enda enorme summer er blitt brukt på dette i følge offentlig budsjetter. Halliburton er en av de store kontraktørene i landet.
Tror ikke på amnestiet
Konflikten mellom lokalbefolkningen, oljeselskaper og sentrale myndigheter toppet seg i 2007 og 2008 med voldshandlinger som etterlot hundrevis av døde. Regionen sto på randen av full krig. Fremdeles opererer Shell, som er den største operatøren, kun med to tredeler av kapasiteten grunnet sabotasje og uroligheter. Nigeria var gjenstand for mye internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse i 1995, da den kjente forfatteren og miljøaktivisten Ken Saro Wiwa ble dømt til døden av en militær domstol og hengt sammen med 5 andre aktivister på grunn av sin ikke-voldelige kamp mot myndighetene og Shell.
Fremdeles er situasjonen i oljehovedstaden Port Harcourt og i Rivers State svært anspent. Informerte kilder levner liten tro til det nylige inngåtte amnestiet med myndighetene da den største opprørsgruppen, MEND (Movement of the Emancipation of the Niger Delta), ikke har overgitt seg. Videre fryktes det at myndighetene ikke vil innfri sin løfter om jobber og inntekter til tidligere opprørerere, og at disse da snart vil ta til våpen igjen. Det spekuleres også i at en massiv offensiv fra hæren er nært forestående.
Lite omfordeling, mye korrupsjon
Helsetilbud, skoler, rettsvesen og andre offentlige tjenester eksisterer nærmest ikke. Verdensbanken anslår at mesteparten av Nigerias oljeinntekter går til 1 prosent av befolkningen, mens 80 prosent lever på under én dollar dagen. Landet er nå blant verdens fattigste. Estimater viser at siden uavhengigheten fra britene i 1960 og frem til 2007 har mellom 300 og 400 milliarder dollar blitt underslått fra oljeinntektene. Beløpet utgjør nesten like mye som det som har blitt gitt som vestlig bistand til hele Afrika i samme periode!
Korrupsjonen gjennomsyrer hele samfunnet, og befolkningen preges av fattigdom og manglende evne til å ta ansvar for miljø og omgivelsene. Mafiavirksomhet, tilfeldige overfall, ran og voldtekter er en del av hverdagen. Dette gjelder også de privilegerte i samfunnet: Jo mer penger man har, desto mer må man bruke på å kjøpe beskyttelse.
Satser på bærekraftig utvikling
Mot denne bakgrunnen finnes det også enkelte lyspunkterter. I forrige uke ble det arrangert kurs i bærekraftig utvikling og ledelse i regi av Pro Natura International i Port Harcourt, hvor Bellona deltok. Lærerne er nigerianere og kursdeltagerne kommer fra offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Det undervises i prosjektledelse med vekt på ressursforvaltning, og det faglige nivået er høyt.
– Nigeria må satse på utdanning, sier Alexander Uzere Ukoko, lærer og konsulent i bærekraftig utvikling.
– Håpet ligger i den kommende generasjonen, det må et holdningsskifte til. De unge må gis håp om at det finnes alternativer til det oljebaserte samfunnet, til korrupsjon, grådighet og vold.
Landet er rikt på mer enn olje. Tidligere var det mange typer næringsvirksomt her som nå har flyttet grunnet urolighetene og manglende infrastruktur. Olje utgjør nå 95 prosent av inntektene til staten, og nesten alle investeringene går til oljerelatert virksomhet. Olje har i sannhet vært en forbannelse for Nigeria.
Pressekontakt:
Rådgiver Jack Herheim, 412 99 900, jack@bellona.no
Informasjonsansvarlig Tone Foss Aspevoll, 917 20 267, tone@bellona.no
– Dette blir den største omstillingen av det moderne Norge som vi har vært med på, sa Bellonas internasjonale sjef for fag og strategi, Joakim Hauge,...
Bellonas seniorrådgiver Olav Fjeld Kraugerud talte torsdag 17. oktober for Næringskomiteen på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. ...
– Jeg har tro på en framtidig bærekraftig cruise-industri, rett og slett fordi næringen ikke har noe valg, sa seniorrådgiver maritim og Arktis i Bell...
Det er behov for tydelige endringer i statsbudsjettet 2025 for at Norge skal innfri sine klima- og naturforpliktelser. Denne uka har Bellona vært hos...