Nyheter

Hjelper miljøvernorganisasjoner i sør

Publiseringsdato: 1. mars, 2010

Skrevet av: Ann-Christin Lunde

Bellona styrker ghanesiske miljøvernorganisasjoners evne til å få gjennomslag for sin miljøpolitikk. Ikke minst er det viktig å få fokus på det de store miljømessige utfordringene landet står overfor.

I 2006 la regjeringen fram en handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Her erkjennes viktigheten av at fattiges livsvilkår og miljø henger sammen. Et resultat av handlingsplanen er EMIS (Environmental Movements in the South), en samling av fem norske miljøvernorganisasjoner som sammen skal videreformidle kunnskap og erfaringer om organisasjonsarbeid og ledelse til miljøvernorganisasjoner i utviklingsland i Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Bellonas bidrag

Bellona ble med i EMIS i 2009. Ghana er deres samarbeidsland i prosjektet. Landet anses som et av de mest stabile i regionen, etter presidentvalget i 2009. Gjennom finansiell støtte til ProNatura International, Bellonas partnerorganisasjon i Ghana, skal kompetanse og opplæring formidles til landets miljøvernorganisasjoner.

– Målet er at ghanesiske miljøvernorganisasjonenes evne til politisk påvirkning skal styrkes, dette gjøres nå gjennom en serie kurs i samarbeide med ProNatura International og Universitet i Ghana, sier Jack Olav Herheim, fagrådgiver i Bellona.

– Utvalgte miljøaktivister fra forskjellige organisasjoner inviteres til å delta på flere kurs innenfor blant annet prosjektledelse, tiltak for å sikre rent vann og tiltak for å hindre avskoging. Politisk analyse og generell politisk lobbyvirksomhet står også på programmet. Dette kurset organiseres av samfunnsfaglig fakultet, institutt for statsvitenskap ved universitet i Ghana.

– Det er meningen at ghanesiske miljøvernorganisasjoner skal øke sin kompetanse innenfor disse områdene slik at de får større gjennomslag ovenfor politiske myndigheter. Bellona fungerer som en fadderorganisasjon, men det er ghaneserne som driver prosjektet og står for kursvirksomheten. Bellona og Norge kan være en viktig finansiell og strategisk partner innefor denne satsningen, men det er helt avgjørende med lokal forankring og eierskap, forklarer Herheim.

Ghanas miljøutfordringer

Ghana er i endring. Landet er i ferd med å forlate et autoritært styre og bli et demokratisk flerpartisystem. En statsdominert økonomi er i ferd med å byttes ut med en markedsbasert økonomi. Myndighetene er ikke lenger i stand til å overvåke private selskapers virksomhet. Det er derfor et graverende behov for at myndighetene får på plass nasjonale reguleringer i forhold til skogsindustrien, gruve-, og oljesektoren.

Avskogingen i Ghana har siden 1981 vært på to prosent årlig. Tømmerhugst og skogsområder som blir ryddet til fordel for nye jordbruksområder er hovedårsakene til den stadig økende og omfattende avskogingen av landets regnskoger. Ghanas tropiske urskog utgjør i dag bare 25% av dens opprinnelige størrelse.

Gullgruveindustrien i Ghana kan stilles til ansvar for de fleste av landets miljøproblemer. Gruvevirksomheten er en stor forurenser av drikkevann, og er ansvarlige for å ødelegge livsgrunnlaget til store deler av regnskogens urbefolkning.

Olje har blitt funnet utenfor Ghanas kyst. Offshoreindustrien er i stadig vekst. Internasjonale oljeselskaper etablerer seg i landet og oljeutvinningen er forventet å starte i løpet av året.

Ghana har flere organisasjoner som er engasjerer seg i miljøsaker på ulike plan og gjennom flere uorganiserte nettverk.  

Dialog kan gi resultater

I følge regjeringens handlingsplan skal Norges satsning innenfor utviklingssamarbeid fokusere på bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser. I tillegg er områder som forvaltning av vannressurser, forebygging av klimaendringer og tilgang på ren energi prioritert. Miljøgiftutslipp anses også som en trussel mot fattiges livsvilkår. Det heter videre at norsk bistandspolitikk har behov for økt kompetanse og kapasitet på miljøområdet.

– Bellona presenterer løsninger på miljøproblemer og utøver dermed press overfor politiske myndigheter. Faglig tyngde, innsikt i nasjonal forvaltning og kompetanse innefor de forskjellige fagfelt er avgjørende for at en organisasjon blir hørt når politiske avgjørelser skal tas, sier Herheim.

– Den politiske situasjonen og det offentlige forvaltningsapparatet i Ghana er selvsagt ikke sammenlignbart med norske forhold. Men ghanesiske miljøvernorganisasjonenes evne til politisk gjennomslagskraft kan styrkes ved å fokusere på menneskene som jobber i disse organisasjonene og styrke deres kompetanse.