Rundt 40 norske representanter fra politikk, media, sivilsamfunn og forskningsmiljøer var til stede da Bjerknessenteret for klimaforskning presenterte sine ferskeste forskningsresultater om effekten av global oppvarming onsdag morgen i Durban.

Ny modell

Forskerne som står bak den ferske rapporten er en del av FNs klimapanel, og de har brukt en ny og forbedret klimamodell i analysearbeidet; Norwegian Earth System Model (NorESM). Modellen er utviklet i et tett samarbeid mellom Bjerknessenteret i Bergen og Meteorologisk Institutt i Oslo, samt miljøer i USA.

– Modellen er blitt brukt til å simulere klimautviklingen gjennom 10.000 år – og vi ser at den er mindre følsom for klimapådriv enn en del andre modeller. Resultatene må kunne sies å være på den konservative siden, likevel er de alvorlige nok, påpekte forskningsdirektør Eystein Jansen under fremleggingen av rapporten i Durban.

Photo: Foto: Bjerknessenteret

Snøfri Nordpol?

Noe av det modellen er blitt brukt til, er å se hvordan dekket av sjøis over Arktis vil utvikle seg – ut fra ulike utslippsscenarier. Skulle det mest dramatiske scenariet, som fører til seks graders temperaturøkning i snitt, bli virkelighet, vil Nordpolen i praksis være uten is om sommeren i 2100. Det er dramatisk – men kan også bli en realitet dersom verden opprettholder utslippstakten som gjelder i dag.

Ifølge Bjerknessenterets rapport er det eneste scenariet som vil greie å nå målet om maks to graders økning i jordas gjennomsnittstemperatur, det scenariet som krever en reell nedgang i de globale klimagassutslippene fra 2020. Samtlige av de andre scenariene går over to-gradersmålet.

Dessuten, selv om man skulle greie å nå to-gradersmålet (eller lavere), vil gjennomsnittstemperaturen for nordområdene øke med hele fire grader. Øker den globale snittemperaturen med tre grader, vil økningen i nordområdene komme opp mot hele ti grader.

– De som ikke tror at klimagassutslipp spiller noen rolle for temperaturøkning, lurer seg selv, påpekte Jansen.

Photo: Illustrasjon: Bjerknessenteret/Meteorologisk Institutt

– Det som Bjerknessenteret presenterer her er skremmende, og forskning som gir vondt i magen å lese, sier Bellona-leder Frederic Hauge i Durban. Han fortsetter: – Det viser også hvor viktig det er at det blir reell fremgang i klimaforhandlingene nå. Vi kan ikke gi oss – og vi i Bellona jobber knallhardt for å finne løsninger på disse utfordringene.

Overfor Dagens Næringsliv i dag påpeker Eystein Jansen at man heller ikke må se seg blind på to-gradersmålet. «Man får inntrykk av at hvis man når togradersmålet, noe som er lite sannsynlig, vil det ikke være store klimaendringer. Men det vil det være.» Han fremhever videre at det å se på et globalt gjennomsnittstall gjør at man kan overse dramatiske lokale klimaendringer – som ørkenspredning eller issmelting. Da må man se på temperaturen i de aktuelle områdene, og ikke skjele for mye til global gjennomsnittstemperatur, mener Jansen.

Grunnlag for neste FN-rapport

Den ferske rapporten fra Bjerknessenteret vil bli en del av bakgrunnsmaterialet for den neste rapporten fra FNs klimapanel, som lanseres i midten av september 2013. Jansen påpekte i sin presentasjon at forskningsgrunnlaget i dag er langt bedre enn det var bare for fem-seks år siden – og anslagene som gjøres blant annet på nordområdene nå er langt mer realistiske.

Miljøvernminister Erik Solheim, som nå er på plass i Durban, fikk også med seg presentasjonen til Bjerknessenteret. Han er opptatt av tidsperspektivet for klimaforhandlingene:

Det haster

– Forskningen gir mer detaljert innsikt, og det haster for å finne virkemidler før det er for sent! Denne rapporten viser til fulle hvor dårlig tid vi har. Likevel er ikke hastverksfølelsen tilstrekkelig til stede her i Durban, påpekte Solheim.

Bellona-leder Hauge minner om det politiske ansvaret som verdens ledere har: – Politikerne må ta dette på dypt alvor. De prognosene som Bjerknessenteret legger frem er ikke bare en varsellampe, men et helt blinkende diskotek.