Viktig mellomsteg på veien mot Doha

ingressimage_Svend-i-Cancun_mindre.jpg Photo: Foto: Anne Karin Sæther/Bellona

Forrige klimatoppmøte, som fant sted i Durban før jul, etterlot et vell av ubesvarte spørsmål.

Noen lyspunkter av framsteg ble likevel oppnådd. Dessverre kan man ikke være sikker på at disse framstegene vil bli stående.

– Noe av det vi frykter på veien fram mot og i Doha, er at Brasil og de andre mellomlandene går tilbake på enigheten om at også de skal ha forpliktelser i en ny avtale.

Mellomlandene må med

Det vil være et alvorlig tilbakesteg, mener Bellona-rådgiveren. Ikke bare fordi disse landene står for store deler av verdens klimagassutslipp, men også fordi USA neppe vil bli med på en ny avtale uten klare forpliktelser for Kina, India og Brasil.

– En av endringene vi har sett i klimaforhandlingene de senere årene, er at flere og flere anerkjenner at det som i Kyoto-avtalen heter anneks 1-land ikke kan bære alt ansvaret alene. En gruppe utviklingsland har hatt en formidabel økonomisk utvikling det siste tiåret, og disse må bidra så det monner i en ny avtale. Det vil være synd om denne enigheten skulle sprekke opp.

Er Kina på glid?

Uenigheten mellom spesielt USA og Kina har lenge blitt sett på som hindring nummer én for framdrift i forhandlingene. Kina har lenge vist seg å være skeptiske til å påta seg vesentlige forpliktelser.

– Det er heldigvis visse tegn som kan tyde på endring: Kina har den senere tiden arbeidet med å lage utslippstak for byer og regioner i Kina. Det kan være en erkjennelse av at landet kan komme til ta på seg forpliktelser.

Det er i så fall gode nyheter, mener Søyland, siden det vil gjøre det langt lettere å få med USA på en god avtale.

– Et ulykkelig ekteskap

Søyland mener de minst utviklede landene, som over lengre tid har alliert seg med de økonomisk sterkere utviklingslandene, ikke ser ut til å ha valgt en god strategi.

– De er nå i et litt ulykkelig ekteskap med land som Brasil, India og Kina. Disse store utviklingslandene er drar nå forhandlingene i en retning som ikke de fattigste landene er tjent med.

Bør gjelde tidligere enn 2020

Et av spørsmålene som diskuteres nå, er altså hvordan en ny klimaavtale skal se ut. En slik avtale kan komme til å være klar i 2015, men ut fra det som man til nå har forhandlet seg fram til, vil forpliktelsene vil gjelde først fra 2020.

Det er skuffende for alle som er bekymret for klimaendringer, mener Bellona.

– Dette er en lite ambisiøs løsning. Det kan umulig være nødvendig å la det gå fem år fra inngåelse til ikrafttredelse, sier Søyland.

Et annet spørsmål som vil bli diskutert, er hvor lenge forpliktelsene fra Kyoto-protokollen skal gjelde.

Norge har tidligere ment at forpliktelsene i Kyoto skal gjelde frem til 2017, slik også en del utviklingsland har krevd. Det er en posisjon Norge nå har forlatt, og ønsker i stedet det samme som EU: At de skal gjelde helt til 2020.

– Dette er etter vårt syn et fullt ut forståelig standpunkt, sier Søyland.

Se opp for lureri!

Møtet i Bangkok blir også gjenstand for debatter om hvordan det som på de innviddes språk omtales som «Land Use Land Use Change and Forestry» (LULCF) skal regnes inn i nasjonale utslippsregnskaper.

Et eksempel på problemstillingene her, er som følger: Norge har betydelige mengder skog på sitt territorium. Skog tar opp CO2. Hvordan skal dette CO2-opptaket regnes inn i beregningene over Norges klimagassutslipp?

– Her ligger det mulige åpninger for forsøk på manipulasjon: At smartinger som ved et trylleslag kan vise reduksjoner i sine nasjonale utslipp, uten at det reflekterer reell innsats for klimakutt, kommenterer Søyland.

Han mener at Norge bør være forsiktig med å ønske å få inn skogens CO2-binding i regnskapet.

Kritisk til amerikansk utspill

Tidligere i sommer meldte USA at landet kan komme til å støtte «fleksibilitet i utslippsreduksjoner» for de viktige mellomlandene. Dette vil i realiteten innebære at disse landene vil kunne få mindre forpliktelser enn tidligere antatt.

– Dette må sees på som beinhard realpolitikk fra USAs side, og en dårlig skjult invitt til Brasil og Kina om å møtes på halvveien, kommenterer Søyland.

Han minner om at det vil være umulig for Obama å selge en klimaavtale hjemme uten innrømmelser fra spesielt disse to landene.

– USA står foran presidentvalg og et politisk klima der «C-ordet» – climate – er bannlyst, og der republikanerne føler seg ovenpå i sin nedsabling av Obamas grønne arbeidsplasser.

– Vi må også huske at interessen for nye energikilder går ned sammen med bekymringen for energisikkerhet. Og den har blitt svekket etter nye gigantfunn av skifergass og skiferolje.

Fremtiden er karbonnegativ

På den positive siden noterer Søyland at et av Bellonas favorittbegreper – «karbonnegativ» – er begynt å bli dagligtale i forhandlingene.

Les mer om karbonnegative løsninger her.

Miljøstiftelsen gleder seg også over den økte interessen for hvordan vi kan kutte utslippene de neste årene gjennom reduksjon av såkalte kortlivede klimagasser.

– Bellona har støttet dette arbeidet siden før COP-15 Blant disse er metan (CH4), Hydrofluorkarboner (HFC) og sot (Black Carbon) og ørsmå patrikler (PM).

– Her holder Kina og India igjen for et opplegg der Montrealprotokollen kan regulere og utfase HFC, forteller Søyland.

Andreas Kokkvoll Tveit

andreas@bellona.no