Dette må du vite om Doha-toppmøtet

ingressimage_cop18_closing.jpeg Photo: cop18.qa

— Det er et betimelig spørsmål hvorvidt klimatoppmøtene vil være den viktigste arenaen for å kutte globale klimagassutslipp i det tempoet verden trenger. Avtalen i Doha vil bare omfatte 15 prosent av dagens klimautslipp i verden, sier seniorrådgiver Svend Søyland, som var en av de om lag 6000 øvrige klimaekspertene, NGO-representanter og forskere som deltok som observatører til forhandlingene.

Bellona var tilstede i Qatar med sju ansatte på årets utgave av FNs klimatoppmøte. — Selv om vi ikke er fornøyde med avtalen, ser vi betydningen av å være tilstede. Bellona arrangerte totalt 17 såkalte «side events» på vårt delegasjonsrom, som lå vegg i vegg med de offisielle delegasjonene til Kina og EU, sier Søyland, som også legger vekt på at arenaen er viktig for å pleie Bellonas store internasjonale nettverk. Han forteller om stor interesse for pragmatisk og løsningsorientert samarbeid blant Bellonas mangfoldige nettverk både innen forskning, næringsliv og NGOer.

Disse aktørene signerte Kyoto2

Om fremdriften sier han dette:

— Nå forlenges Kyoto i en ny periode frem til 2020. Foruten EU og unionens 27 medlemsland, så inngikk Australia, Hviterussland, Kazakhstan, Liechtenstein, Island Monaco, Norge, Sveits og Ukraina forpliktelser på kvantifiserte utslippskutt, forteller Søyland.

Han peker likevel på hvordan Kyoto2 vil ha veldig liten innvirkning på å redusere klimagassutslipp innen 2020:

— Det er få antall land som forplikter seg til å kutte sine klimagassutslipp

— Utslippsforpliktelsene er mindre ambisiøse enn hva verden behøver, men en prosess har kommet på plass for stimulere at landene skal skru opp sine ambisjoner innen 2014

— Klimasertifikater som ikke har blitt talt med inn i den første Kyotoperioden kan forlenges inn i Kyoto2 så lenge de representerer faktiske klimakutt. Land vil kunne bruke ikke-brukte tiltak for å oppfylle sine Kyoto2-forpliktelser, og får lov til å selge opptil 2 % av disse på kllimamarkedet. Flere land, deriblant Austrialia, EU, Japan, Liechtenstein, Monaco, Sveits og Norge har signert en avtale at de ikke vil kjøpe disse sertifikatene.

Bellona Europas 9 punkter du må vite om Kyoto2

Leder for Bellonas kontor i Brussel, Jonas Helseth, var tilstede i Doha når COP18 ble avsluttet lørdag 8.desember litt før klokka 19 lokal tid. Han oppsummerer de viktigste punktene i Kyoto2 slik:

  • Sveits har forpliktet seg til 13,8 % reduksjon i sine klimagassutslipp. De hadde forøvrig 8 % i Kyoto1, men klarte kun å oppnå ca 2%.
  • Andre tall på reduksjoner: Norge tar -16%; Monaco -22%; Liechtenstein -16 % og Island -20 %
  • Australia tar -0,5 % reduksjon i henhold til 1990-nivå. Det kan kanskje høres lite ut, men i 2007 lå utslippene på 22 % over 1990-nivå, så de har litt å jobbe med.
  • Hviterussland og Ukraina har satt mål på henholdsvis -12 % og -24 %. Viktig å holde tunga rett i munnen her; begge landene har utslipp som er nesten dobbelt så mye under 1990-nivå som målsetningene.
  • EU blir som kjent på 20%-målet, som altså ser ut til å oppnås allerede i 2015. Polen holder på sitt veto mot 30 %.
  • I håp om at dette kan endre seg har man lagt inn en «EU-klausul»: Kyoto-landene kan annonsere en tilstramming i sine utslippsmål innen 30. april 2014
  • Tilpasningsfondet som skal gi penger til klimatilpasninger i 3. verden skal delvis fylles med en 2% skatt på CDM-prosjekter. Denne skatten utvides også til JI-prosjekter, og til salg av sertifikater med hot air.
  • Japan, USA New Zealand, Canada, Russland og andre som nektet å underskrive blir kastet ut av CDM-handelen.
  • Japan underskrev likevel overraskende på forpliktelsen om å ikke handle med hot air-sertifikater i likhet med de som skrev under Kyoto2

Håp om ny og bedre avtale fra 2020

FNs klimatoppmøte er en arena der det ikke er lett å få oversikt. Foruten rundt 7000 offisielle delegater fra de 192 landene, er det rundt 6000 representanter fra ulike forsknings- og organisasjonsmiljøer. Rundt 900 journalister har sin fulle hyre med å få oversikt over 50 ulike forhandlingsprosesser som pågår parallelt: LCA, ADP, REDD, Bali-sporet, Durban-sporet etc. Det handler om penger, historie, utslipp, finansiering, CO2, regnskog, teknologi og sotpartikler for å nevne noe.

— Mitt høydepunkt var når 25 land i Climate and Clean Air Coalition helt frivillig og på egenhånd ble enige om umiddelbare tiltak for å redusere utslipp av såkalte kortlivede klimagasser og andre — drivere, som for eksempel sot og metan. Dette er et kanonbra eksempel på at det er mulig å oppnå klimaresultater utenfor FNs konsensuskrevende arena.

Avtalen mellom de 25 landene klimaskadelige gasser som har kort levetid i atmosfæren og som bidrar til økt drivhus effekt. Det som var spesielt gledelig var at dette skjedde helt frivillig, og at det skjedde til tross for at dette ikke omfattes av Kyoto. Sot fører til at smelting og tining av is og snø i Arktis foregår raskere, og fører også til helseskader i en rekke land, sier Søyland, som understreker at det er enklere å få til avtaler knyttet til klimagasser som ikke omfatter CO2.

Verdens CO2-utslipp øker nå med tre prosent i året.

— Planen nå er at en ny global avtale skal være ferdig i 2015 og iverksettes fra 2020, sier Svend Søyland, som kommer til å følge spent med når det internasjonale klimasirkuset ruller videre til Warszawa for COP19 i november i 2013.

— En av mange utfordringer FN har er at mange enkeltland har langt å gå på vedta utslippsmål og har noe man kan kalle en nasjonal klimapolitikk. Rundt 20 av verdens 50 største utslippsland har store mangler her, sier Søyland.

Den Dominikanske Republikken gir håp for framtiden

Jonas Helseth i Bellona Europa ønsker å rapportere om en liten gladnyhet han ble servert av en delegat fra Den Dominikanske Republikken på klimatoppmøtet i Doha:

— Første utviklingsland med kvantifisert utslippsmål, skrev Helseth på sin populære Twitter-konto, — 1st developing country emission target: Dominican Republic pledges to reduce 25% by 2030 — from 2010-level! And introduce a CO2-tax.