Etter press fra blant annet Bellona åpnet finansminister Kristin Halvorsen fra SV opp for at inntil 5 prosent av verdiene kunne investeres utenfor indeksene i aksjemarkedet. Disse 5 prosentene har til nå i hovedsak blitt brukt til å kjøpe dyre eiendommer i Paris, London og New York.

Fem av de ti største aksjepostene i pensjonsfondet er blytunge investeringer i olje- og gasselskaper. Nye rapporter fra storbankene HKSBC og Citigroup samt kredittvurderingsbyrået Standard & Poors viser at dersom klimapolitikken skrus til slik at vi kan lykkes med 2-gradersmålet, vil reservene – spesielt de dyreste og vanskeligst utvinnbare – forvandles til en finansiell klamp om foten. Allerede nå finnes det flere grønne/etiske fond som slår aksjemarkedet.

Politisk bruk av pensjonsfondet er kontroversielt. Finansdepartementet har hevdet at avkastningen kan bli dårligere, og at enkeltland kan misbruke sine finansielle muskler for å styre innenrikspolitiske forhold i andre land. Bistandsministeren erkjente nylig at pensjonsfondet faktisk er et politisk instrument, men tapte samtidig slaget mot Finansdepartementet om økte investeringer i miljøprosjekter.

– Målet er å forvalte og sikre best mulig avkastning på formuen, men er en bortimot klimablind aksjeportefølje nødvendigvis det beste i et langsiktig finansielt perspektiv? spør Hauge.

Karbonintensiv virksomhet

NBIM har investeringer i fornybar teknologi, blant annet batteriteknologi. Det finnes mange investeringsobjekter, men disse gir lavere avkastning en fossil teknologi. Dette gir en mulighet til å gjøre langsiktige investeringer med langt mindre risiko, men som gir lavere avkastning.

Parallelt med dette får NBIM sterk kritikk for sine aksjeinvesteringer i selskaper med spesielt karbonintensiv virksomhet, som tjæresand og oljeutvinning i Arktis. Samtidig ser man globalt en økende tendens til at investeringsfond trekker seg ut av slik virksomhet. Denne trenden kalles divestment.

Calpers/ Calstrs, Californias pensjonsfond for offentlige henholdsvis ansatte og lærere, har investert aktivt i miljøprosjekter og solgt seg ned i gruvedrift, olje og gass. Flere amerikanske universiteter har også trukket seg ut av investeringer i olje- og gasselskaper. Vi ser også at pensjonsfond som Svenske Folksam vil trekke Statoil ut av tjæresand i Canada. NBIM har valgt å selge seg ned i noen selskaper, men motivasjonen var at de ikke var økonomisk lønnsomme.

– Bellona mener investeringer i oljeutvinning i Arktis og tjæresand blir vanskelig å forsvare for våre barnebarn, både ut i fra lønnsomhet og klimautfordringer, fastslår Hauge.

– Klimaforliket bør få konsekvenser for hvordan vi investerer oljeformuen, konkluderer han.

Finansdepartementet etablerte i januar i år et Strategiråd som skal utarbeide en rapport om den overordnede strategien for ansvarlig investeringspraksis til Statens pensjonsfond utland. Målet med dagens seminar er å skape «åpenhet og debatt om viktige veivalg. Vi ønsker å ha en åpen prosess i arbeidet med rapporten,» heter det i invitasjonen til seminaret, der Bellona altså er representert gjennom faglig leder, Frederic Hauge.