En lang rekke miljøtopper er samlet til ministermøte på Oslo Plaza i dag.

Temaet er hvordan verden kan redusere utslippene av klimagasser som raskt brytes ned i atmosfæren, men som er meget potente – såkalte kortlivede klimadrivere.

Å få bukt med disse utslippene er hovedformålet til Klima og Ren Luft Koalisjonen (CCAC), der Bellona deltar sammen med nærmere 70 frivillige organisasjoner og 50 land.

På møtet i dag har Norge lovet 20 millioner dollar fordelt på 2013 og 2014.

Bellona er invitert til å innlede på møtet – på vegne av de internasjonale NGO-ene.

– Bellona ser på denne koalisjonen som et tillitsskapende supplement til FNs klimaforhandlinger, sier Frederic Hauge.

Han ser store muligheter til utslippskutt.

– Vi har arbeidet med brenning av landbruksavfall i Russland, men vil også se på mulighetene for kutt i utslipp av metan og sot fra oljeindustrien.

– Bellona er utålmogige etter å se et olje- og gassinitiativ komme i gang i CCAC, og vil bidra til at det blir en suksess, sier Bellona-lederen.

Han håper Statoils innlegg på møtet i dag blir starten på et åpnere  samarbei mellom sivilsamfunnet og olje- og gassindustrien.

Ikke en erstatning for FN-sporet

CCAC viser hvordan pragmatiske løsninger kan settes i verk mens vi arbeider med et globalt klimaregime. Vi tror også at CCAC kan bidra til økt tillit mellom partene.

– Denne tilliten kan løse opp fastlåste fronter i klimaforhandlingene, sier Frederic Hauge.

Vi har et supert verktøy i verktøykassa.

Montrealprotokollen gjorde at ozonlaget nå er bortimot friskmeldt. Det paradoksale er at samarbeidsformen nå er i dvalemodus. Protokollens suksess har vært dens vanskjebne. Det er opplagt oppgave for Montrealprotokollen til å håndtere utslipp av potente kjølegasser. Den mest vanlige heter 134a. De fleste norske personbiler har om lag et kilo av dette stoffet om bord. Dette tilsvarer 1,3 tonn CO2. Teller man opp antall biler blir dette betydelige tall om ikke behandlingen av kjølemedier er forsvarlig.

Montrealprotokollen er spesielt godt egnet til å endre bruk av kjemikalier utviklet i laboratorier.  Den fjernet første generasjon av kjølemedier i samarbeid med produsentene. Velstandsøkningen i Asia med bruk av luftkjøling av boliger og biler gjør at vi er i ferd med å bygge oss et formidabelt klimaproblem.

Hva kan vi gjøre i Norge?

Miljødirektoratet vi i løpet av september legge frem en handlingsplan for redusere utslipp av kortlivede klimagasser. Vi i Bellona ser noen opplagte muligheter knyttet til utslipp fra skipsfart og ikke minst olje- og gassindustrien.

Utslippene fra omlasting av råolje i Nordsjøen leder til betydelige utslipp av VOC og metan.  De siste ti årene har selskapene rapportert sine utslippstall til Klif. På papiret ser det lovende ut. Men ser vi nærmere på dette, er det tydelig at anslagene er basert på utdaterte modeller og helt unntaksvis faktiske målinger av utslippene.

Fakling i Norge er betraktelig redusert. I dag har vi kontrollflammer. Samtidig har vi betydelige utslipp av både metan og sot fra skiferoljefeltene i USA og ikke minst oljeindustrien i Russland og Nigeria. Oljeindustrien er den nest største kilden menneskeskapte metanutslipp.

Heldigvis finnes det nå måter som kan lettere avdekke utslipp og ikke minst volum.  Bellona har denne sommeren prøvd ut nyeste generasjon av infra-rød kamera. Slike kamera gjør usynlige utslipp synlig og kan brukes sammen med moderne målesystemer. Det er viktig at myndighetene får tilgang til slike systemer på lik linje med industrien. Først da kan kontrollørene gjøre en fornuftig jobb!

Vi brukte også kameraet for å studere utslipp av VOC ved fylling av bensinbiler.

Her har Norge en stor jobb foran seg for å oppfylle nye EU-krav. Andre land vi liker å sammenlikne oss med (Sverige og USA) har tatt i bruk systemer som suger tilbake gassen til stasjonen. Dette er mest av alt lokalmiljøproblem.

Et såkalt flir-kamera, som er laget spesielt for å avdekke slike lekkasjer, viser at du står i en sky av helsefarlige gasser når du fyller bensin.

Biomasse – brennstoffet for de fleste

1,3 milliarder mennesker lager mat ved å brenne biomasse. Dårlig inneklima som følge av åpne og energisløsende vedovner tar flere år fra barn og kvinner enn malaria. Matlaging på slike ovner fører til nedhugging av skog og kratt og det er relativt sett mer kostbart enn vår matlaging. Vedsanking utgjør også en betydelig sikkerhetsrisiko for kvinner.

Heldigvis finnes det alternative ovner. En av partnerne til CCAC – Global Cookstoves Initiative – utvikler nå måter som kan finansiere massiv utrulling av nye rentbrennende og energieffektive ovner.  Bellona mener at det mål være en balanse mellom behov og kjøpekraft. Det finnes i dag kjøpekraft for både slike ovner og solenergi.